Meny Lukk

Middels spenning, middels skrekk

Dark Skies – Regi: Scott Stewart – Alliance Films / Blumhouse Productions

keri-dark-skies-pic1-586x362

Barrett-familien lever et rolig liv i en idyllisk amerikansk forstad. En natt våkner moren til at noen har romstert på kjøkkenet deres, og dramaet er i gang. Dark Skies er en skrekkfilm som spiller på at noe eller noen inntar et familiehjem, og er dermed ikke helt unik innenfor skrekkfilmsjangeren. Filmen er langt mer spennende før familien finner ut hva som foregår. Usikkerheten som ligger over familien smitter godt over på publikum, og holder oss lenge på pinebenken i vente på neste hendelse.

Selv om en skrekkfilm kan tjene mye på smart klipping og god lydbruk, er den også avhengige av overbevisende skuespill. Keri Russell, som du sannsynligvis ikke har sett så mye til siden Felicity (1998-2002), står for den soleklart beste prestasjonen. Hun er særdeles overbevisende, både som bekymret mor og vettskremt kvinne. Dessverre er ikke Russell nok til å bære filmen alene, da historien ikke føles original, men forutsigbar.

For all del – det er absolutt øyeblikk der du hopper i stolen. Ofte skyldes dette veldig god bruk av lyd og stor usikkerhet rundt hva som egentlig foregår. Underveis begynner naboer å lure på om det foregår noe kriminelt familiemedlemmene i mellom, noe det hadde vært interessant å se bedre overført til oss i publikum. På sett og vis fungerer filmen bedre som familiedrama enn som skrekkfilm. I tillegg er det et forholdsvis langt strekk omtrent halvveis i filmen som føles overdrevent innholdsløst. Når tvisten så kommer mot slutten – for det kommer selvfølgelig en tvist – er den ikke spesielt uventet, og oppleves som et antiklimaks.

Dark Skies har øyeblikk som overrasker og skremmer, men er verken original eller spennende nok til å overbevise.

Relaterte innlegg