The Second Best Exotic Marigold Hotel – Regi: John Madden – Storbritannia/USA – 2 t. 2 min.
Vi tar turen nok en gang til Jaipur, hvor vi møter de samme oldingene fra forrige film, som alle har bestemt seg for å slå seg ned i og tilbringe resten av sine dager på dette hjemmekoselige hotellet, enten de lever av pensjon, eller har tatt seg en jobb der. Det går så bra med hotellet, at eieren Sonny Kappor (Dev Patel), sammen med den gamle medeieren og permanent gjest, Muriel Donnelly (Maggie Smith), har bestemt seg for å ekspandere virksomheten, ved å kjøpe et nytt hotell som de skal kalle “The Second Best Marigold Hotel”.
Sonny og miss Donnelly drar hele veien til San Diego for å få innvilget et lån. Sjefen er interessert, men han vil allikevel sende en anonym inspektør for å forsikre seg om hotellets kvalitet. Det er mange ting som våre helter har å holde styr med, enten det er romanser eller intriger, ikke minst for Sonny som har et bryllup som nærmer seg med stormskritt, og ikke minst hans frustrasjon over å måte blidgjøre det han tror er hotellinspektøren, forfatteren Guy Chambers (Richard Gere), men som mest sannsynlig ikke er det.
For en som faktisk likte den første filmen, må jeg nok si at den andre filmen, som tittelen ironisk nok henviser til, bare var ant best. Selv om de samme karakterene er på plass og det hele virker i mye av handlingen, og da spesielt romansene, blir veldig tvunget. Det er med andre ord en slags Love Actually for gamle folk, og trist nok er det på en måte ikke store risken å se gamle folk ta store avgjørelser, siden de ikke har noe å tape.
I tillegg virker det falskt når kjekkasen Richard Gere gjør sin entre, og kvinnfolka kommenterer hans sexy utseende. Det er nesten som når en kjendis dukker opp som gjestestjerne i en sitcom. Og er det jo rart at selv om Richard Gere er 66 år i år, så kan man rett og slett ikke se for seg ham blant kremen av gamle britiske veteranskuespillere.
Men heldigvis klarer enkelte elementer å redde film fra total katastrofe, blant annet Dev Patels overentusiastiske og morsomme Sonny Kappor. Og sist men ikke minst Dame Maggie Smith, som tross sin lite aktive tilstedeværelse alltid klarer å stjele showet, i alle scenene hun er i. Enten når hun klager oppgitt over amerikanernes sjuskete tilberedning av te, eller hennes interesse i de andre gjestenes kjærlighetsliv, som er null, akkurat som jeg som publikummer har. Så jeg likte godt måten hun gjenspeilte min interesse for filmen.
The Second Best Exotic Marigold Hotel er på langt nær så original og underholdene som dens forgjenger, men heldigvis har den sine øyeblikk, mest takket være Maggie Smiths skuespillerprestasjon, også er det alltids gøy med en listen hindudans for å lette på stemningen. Men ellers er dette en kaskade av uinteressante kjærlighetshistorier som alle virker påtrengt, spesielt forholdet mellom Bill Nightys og Judi Deunchs karakter hvor det er overhode ingen kjemi.
