Mannen som reddet Paris (Diplomatie) – Regi: Volker Schlöndorff – Frankrike/Tyskland – 1 t. 28 min.
Den tyske filmskaperen Volker Schlöndorff, som nok er mest kjent for den Oscar-vinnende filmatiseringen av Günter Grass-novellen Blikktrommen, samt for å være en del av den tyske nybølgen på seksti- og syttitallet, har denne gangen laget en film som tar et aspekt med krig som mange av oss tar for gitt.
Filmen er basert på teaterstykke Diplomatie skrevet av Cyril Gely, som sammen med Schlöndorff, har skrevet manuset for denne filmatiseringen. Handlingen er basert på virkelige hendelser som fant sted under den siste dagen av nazistenes okkupasjon i 1944. Den svenske diplomaten Raoul Nordling prøver å overtale militærguvernøren Dietrich von Choltitz, om ikke å utføre Hitlers ordre om å legge Paris sine stolteste monumenter i ruiner. Det er en skjebnefull natt, der Nordling med all sin kløkt, prøver å overtale den allerede pressede generalen om å gjøre det rette.
Som man kanskje kan tenke seg, er dette en spenningsfylt film hvor mye står på spill. Og visst er det en spennende film, hvor det ikke er et øyeblikks kjedsomhet. Skuespillerprestasjonene er også knakende gode, selv om det i visse deler av filmen kan virke litt for teatralsk, og man merker fort hvor historiens tilhørighet er.
Jeg likte veldig godt dynamikken mellom begge hovedkarakterene. Ikke bare er mye på spill, men hver av dem har sine personlige grunner for ikke å følge den andres forslag. Det er ingen Good vs. Evil. Choltitz sine argumenter for å sprenge Paris er fordi at det kan gå ut over familien hans hvis han ikke følger Hitlers ordre. I tillegg kan man på en merkelig måte også være på Choltitz’ side, ved at vi også har våre mistanker om Nordlings virkelige identitet, og om han i det hele tatt er å stole på. Han har altså den perfekte sluheten.
Oppsummeringsvis er dette en kort, grei film, som virkelig får fram frustrasjonen fra begge sider av konflikten, og det er virkelig en fin liten påminnelse om hvor viktig det faktisk er å ta vare på kulturskatter, og hvordan vår virkelighet ville være fundamentalt helt annerledes. Dessverre er dette noe som er dagsaktuelt, på grunn av IS sine handlinger mot uvurderlige kulturskatter i Midtøsten. En film som virkelig får dette bedre til på under halvannen time, enn hva George Clooneys to timer lange klønete komidrama The Monuments Men.
