Riddick – Regi: David Twohy – One Race Productions / Radar Pictures
Riddick er bare den siste i en lang rekke actionhelter som vekkes til live igjen. Hvorvidt dette er en god trend eller ikke skal ikke jeg lange ut om nå, men jeg må si at akkurat denne filmen kunne de nesten ha spart seg for.
X antall år har gått siden Riddick kom seirende ut av kampen mot Necromongers i The Chronicles of Riddick (2004). I mellomtiden har han blitt kastet fra tronen og blitt forlatt for død på en øde planet. Død er han selvsagt ikke, men nå må han kjempe for livet mot planetens dyreliv og en gruppe dusørjegere. Man går litt tilbake til røttene fra Pitch Black (2000), med andre ord. Dette er også en av få lyspunkt i filmen.
For jeg ble ikke særlig begeistret der jeg satt. Alt sammen føltes så altfor kjent ut, nettopp fordi regissør Twohy har gått tilbake til start. Det er lite som er originalt. Man har den smarte, men akk så arrogante dusørjegeren, vi har den intelligente personen som har skjulte motiver og så har vi selvsagt Riddick. Den eneste karakteren jeg fant særlig interessant var Dahl, spilt av Katee Sackhoff (Battlestar Galactica). Dessverre ble denne karakteren begravd i et hav av dårlige, seksualiserte gimmicks.
Jeg kan ikke gjøre annet enn å sette spørsmålstegn ved motivasjonen bak denne filmen, hvorfor ble den laget i det hele tatt? Jeg kommer til to konklusjoner. Vin Diesel trenger å sparke i gang karrieren sin igjen, og det samme må regissør David Twhoy. Når filmen i tillegg avsluttes med minst én stor uløst konflikt kan man ikke gjøre annet enn å anta at det legges opp til en ny serie.
Riddick fungerer nok som god underholdning, men man kan liksågreit bare se den mye bedre Pitch Black fra 2000.
