Peter har tilbrakt barndommen sin på et grått og kjedelig barnehjem i England, men en dag kommer det et underlig flyvende piratskip og kidnapper han og mange andre av det hjemløse, det blir brakt til en ny og fantastisk verden kalt Neverland, men der må barna jobbe i gruver for å samle fe-krystaller for den fryktinngytende piraten Blackbeard. I gruvene møter Peter den hovmodige Captain Hook, og sammen bestemmer de seg for å rømme og stikke på leting etter moren til Peter. På veien blir det fanget av de innfødte i Neverland. Her møter de Tiger Lily, datteren av høvdingen som etter at Blackbeard angriper stammen, hjelper de videre på reisen om å stoppe Blackbeard, og for å finne moren til Peter.
I den siste tiden har Disney startet en trend med å lage live-action nyinnspillinger av gamle animasjonsfilmer som Askepott, Alice i Eventyrland og Tornerose, men denne gangen er det ikke Disney som er bak roret, det er Warner Bros som fikk fatt på den klassiske fortellingen. Dette stopper oss ikke fra å tenke tilbake og sammenligne filmen med Disney-klassikeren fra 1953, men som alle de andre nyinnspillingene har denne filmen også en twist. I stedet for å ha Captain Hook som Peter Pans erkefiende finner man dem i denne versjonen som partnere, og de må kjempe i lag mot den grusomme Blackbeard. Dette fungerer ganske bra og gjør filmen til noe unikt, og føles ikke bare som en gjenfortelling av noe vi har sett og hørt før. Noe som kan være skuffene for noen av de yngre eller mer feminine seerne av filmen er fravær av karakterer som Tingeling, som man får et møte med, men ikke mer enn noen få sekunder.
Det fleste av skuespillerne i filmen har fått tildelt karakter i feil størrelse, de eneste som virkelig fungerer er Peter Pan (Levi Miller) og Captain Hook (Garrett Hedlund), som begge er som skreddersydd til rollene. Noen av rollene, som Blackbeard (Hugh Jackman) og Tiger Lily (Rooney Mara), faller flatt bak de andre, men fungerer godt nok til at filmen ikke ikke går under. Det som virkelig svekker filmen er til tider pinlige spesialeffekter, svak levering av replikker og en humor som ikke sitter helt på plass.
Musikk står for kanskje en av det merkelige hendelsene av filmen. Når vi for første gang blir introdusert til antagonisten Blackbeard, synger han på Smells Like Teen Spirit av Nirvana og senere Blitzkrieg Bop av Ramones. Om dette er de beste låtene man kunne valgt er jeg veldig i tvil om siden temaene ikke står helt i stil med filmens demografi. Men med det sagt så ble det skapt en veldig komisk kontrast mellom filmens setting og musikk.
Når man ser en film som Pan så må man ikke glemme at den hovedsakelig er rettet mot barn og unge, og om barnet i meg hadde fått snakke må jeg si at jeg hadde nok elsket filmen. Den er lett å holde følge med, det er alltid fart og spenning og full av tøysete vitser som et hvert barn vil elske, den kan være ganske skummel til tide og anbefales ikke til de altfor små. Tingen er at nostalgi hjemsøker mange, og det eldre publikum blir kanskje skuffet over filmen av mange grunner, men Pan er i helhet en grei opplevelse for de aller fleste.
Pan – Regissert av Joe Wright; skrevet av Jason Fuchs, basert på karakterer av J.M. Barrie, med Hugh Jackman,Levi Miller, Garrett Hedlund, Rooney Mara.
Spilletid: 1 t. 51 m. Land: USA/Storbritannia/Australia. Premiere: 7. oktober 2015. Aldersgrense: 9 år
