I den vestlige delen av Pyreneene, dypt inne i Biscayabukta, finner du Baskerland. Det svært isolerte språket baskisk tales her, kun av en befolkning på mellom 690 000 og 800 000. I denne kulturen, og med dette særegne språket, kommer historien om Amama. («Bestemor» på baskisk).
Vi følger historien til en familie som har en gård på åskammen. Det er generasjonene som skiller dem ad, spesielt gjennom kunstnersjelen Amaia, filmens hovedkarakter, som ikke ser med de samme øynene som den konservative faren Tomas. Og når sønnen hans Gaizka ikke er glad i å pløye gress dagen lang, tilspisser dramatikken mellom familiemedlemmene.
Historien er filmens svake punkt, men det er hva som skjer rundt det som er fascinerende. Spesielt rollen til bestemoren Amama og hennes (og familiens) forhold til naturen. Amaia er visuelt ekspressiv i sin kunst, Tomas er irriterende sta og Gaizka er bare en tullebukk, mens Amama er som en stille, mystisk spåkone som er like rolig og i ett med naturen som trærne som omringer henne. Amama – When a Tree Fallls har en poetisk fremstilling av karakterer, og den er mettet med symbolikk. Jeg ser på Amama som en moder jord hvor bilder av håndflater flettes med med bilder av trær. Hun reagerer med misnøye til byen rundt og representerer både fødsel og ødeleggelse (hun forteller blant annet om verdens undergang, selv om det er mer rettet mot gården). Det er også en sekvens som forteller om «antall Amama-er siden neolittiske tider», som gir henne en guddommelig status og knyttes mer til trærnes åreringer enn generasjonsskifter.
Jeg kjenner kanskje ikke til denne baskiske kulturen, men til å være en som kommer fra en kommune fylt av disse langstrakte åsene, fylt med gårder på de rare fjellpunktene, men som også er en kommune som grenser til Oslo, og har hovedstadens fasade i ryggraden. Det føles som hjemme, men det er med en eksotisk tilsløring. Du føler at du har tråkket inn i en magisk avkrok i Spania. Bildene er vidunderlige. Det er en nesten Terrence Malicks Tree of Life-kvalitet i skogsscenene, og viser oss en region jeg aldri har sett på film før.
Historien er noe svak og filmens andre akt er litt kjedelig. Det påvirket meg da jeg så filmen, men ikke på det helhetlige i etterkant, hvor metaforbruken og hvordan Amama er knyttet til alt og alle var flott. Det veier opp for hvor lite filmen grep fatt i meg. Det er et visuelt flott og poetisk familiedrama, om tradisjon versus forandring, hvor alle mulige måter man kan høre trær på blir gitt til oss seere. Ønsker du en film på et språk du egentlig aldri har hørt på film før, filmet dypt i en spesiell region i Spania, er dette noe for deg.
Amama - When a Tree Falls! – Regissert av Asier Altuna; skrevet av Asier Altuna; med Kandido Uranga, Iraia Elias, Amparo Badiola, Klara Badiola. Spilletid: 1 t. 43 m. Land: Spania. Aldersgrense: 15 år
