Jeg liker vanligvis sosialrealisme. Historier, ofte om vanskeligstilte, fra andre andre kulturer, eller fra virkeligheter som ligger langt ifra min egnen er ofte veldig interessante. Det minner meg om at det finne mange forskjellige mennesker som lever mange forskjellige liv rundt om i verden. Markedets lov treffer på flere av disse punktene: Det handler om en vanskeligstilt person som ligger langt ifra min egen hverdag. Dessverre er ikke filmen veldig interessant.
Temaet i Markedets lov er urettferdighetene man kan møte i en jobbsøkerprosess og hvordan store arbeidsgivere «utnytter» sine ansatte. Thierry Taugourdeau (Vincent Lindon), en tidligere fabrikkarbeider, bruker store deler av filmen på å finne seg en ny jobb. Dette er utfordrende siden han mangler erfaring eller nødvendige sertifiseringer. Det begynner å nærme seg slutten på trygden han får fra staten, noe som gjør han mer og mer desperat etter en jobb. Spesielt siden han har en sønn med cerebral parese, som gir ekstra utgifter når han skal starte på videre studier. Thierry får omsider jobb som vekter i et supermarked, der han til stadighet må behandle andre vanskeligstilte på noen han opplever som en svært urettferdig måte.
Dette kunne i utgangspunktet vært en veldig interessant film. Det er ingen tvil om at det er mange arbeidsgivere som utnytter sine ansatte, eller generelt ikke bryr seg om sine ansatte i det hele tatt. Markedets lov går ikke ned noen interessante veier. Den dveler for det meste på ikke veldig troverdige sitasjoner, som for eksempel om han som ble «truet» til å stjele en iPhone-lader; en gammel man stjeler kjøtt fordi han ikke har penger nok, noe som for så vidt er en relativt interessant problemstilling, det er bare synd at den ikke utforskes videre; et par av supermarkedets ansatte tas også for å putte rabattkuponger i egen lomme, og for å benytte seg av sitt eget fordelskort på kunders handel. De tre sistnevnte gjør dette fordi de sliter økonomisk. Men ingen av livene deres utforskes noe videre, noe som resulterer i at scenen føles veldig tomme. De bærer lite vekt.
Det hjelper heller ikke at filmen er veldig kjedelig og langdryg. Den er for det meste bygd opp av scener som involverer karakterer som sitter eller står og snakker om noe som er relatert til livet deres, eller situasjonen de befinner seg i. Estetikken er det man kan kalle naturalistisk; kamerat er håndholdt og den har et dokumentarisk preg over seg. Noe som er upassende; de fleste av scenene føles ikke som noe som trenger dokumentering. Scenen der Thierry skal selge familiens husvogn kaster bort alt for mye tid på pruting og den føles evig lang. Jeg forstår hva scenen prøver på: Thierry må selge den for en hvis sum siden han har et sterkt behov for penger. Men når scenen er over vet vi ikke om han solgte eller ei; det klippes bare til en ny scenen, og du sitter igjen med følelsen av at filmen kastet bort ti minutter på noe som er totalt uviktig og som aldri tas opp igjen.
Regissør Stéphane Brizé burde hatt litt mer energi i sin registil. Antall totalbilder av sentrale karakter kan telles på en hånd. Vi ser de som regel gjennom halvtotaler og nærbilder, uten noen som helst kinetisk energi. Og når en karater faktisk beveger seg—som ikke er veldig ofte—er det bare ekstremt ubehagelig filmet. Det er ingen følelse av at Thierry er på en reise, noe som hadde hjulpet masse og gjort filmen mer spennende. Britzé burde etterapet Dardenne-brødrenes To dager, en natt enda mer.
Vincent Lindon er den eneste som holder filmen gående. Han er svært god jobb (så god at han vant prisen for beste mannlige skuespiller under filmfestivalen i Cannes, faktisk). Han greier å få frem subtiliteter i Thierry, og han spiller på en veldig overbevisende måte. Det virker ekte. Problemet er bare at han ikke får mer å jobbe med. Scener som viste at Thierry er en reflektert karakter, som faktisk tenker over hva han gjør og hva han kan eller burde gjøre, hadde fått frem en enda bedre prestasjon fra Lindon. Noe som hadde gjort filmen langt mer interessant.
Markedets lov kunne i utgangspunktet vært interessant. Men den ødelegges av Stéphane Brizé valg om å være så forsiktig og «normal». De virkelige interessante eller vanskelige temaene utforskes aldri nok, og det hele ender opp med å føles veldig tomt og underutviklet.
Markedets lov – Regissert av Stéphane Brizé; skrevet av Stéphane Brizé og Olivier Gorce; med Vincent Lindon, …. Spilletid: 1 t. 33 m. Land: Frankrike. Premiere: 15. april 2016. Aldersgrense: Tillat for alle
