Los Angeles 1977. Ei pornoskuespillerinne dør i en spektakulær bilulykke som virker mistenkelig. Ei gammel dame mener hun ser denne kvinnen i levende live to dager senere gjennom et vindu. Er det noe muffens på gang? Privatdetektivene Holland March (Ryan Gosling) og Jackson Healy (Russell Crowe) befinner seg plutselig i samme etterforskning og må til tross for svært ulike arbeidsmetoder jobbe sammen for å oppklare mysteriet.
Shane Black (regi og manus Kiss Kiss Bang Bang, manus Dødelig Våpen 1-4 og Iron Man 3) er godt kjent med actionkomedien som tidvis er på kanten og The Nice Guys minner mye om Kiss Kiss Bang Bang. The Nice Guys er en mørkere film enn det man kan anta fra tittelen, selv om det alltid er en komedie. For eksempel blir det hintet om en særdeles mørk underverden i pornobransjen, tilfeldige folk blir skutt og drept og våre «helter» begår drap med overlegg selv når faren for eget liv i øyeblikket er over. I slike sekvenser er det som om The Nice Guys er en metakommentar på vold i film og dette temaet blir også tatt opp i selve dialogen. Ryan Gosling spiller en talentløs privatdetektiv med løse moraler som snubler nesten bokstavelig i ledetråder, noe som har påvirket hvordan datteren Holly (Angourie Rice) har blitt oppdratt, men hun blir den gode morals vokter i dialog med den noe mer forstyrrende rollefiguren til Russell Crowe.
Til å være en actionkomedie er The Nice Guys ganske dialogtung, noe som ikke er et problem store deler av tiden ettersom særlig dialogen mellom Gosling og Crowe er morsom. Gosling er filmens høydepunkt rett og slett fordi han er troverdig i hans artige talentløshet i filmens mange gøyale og spektakulære actionsekvenser. Denne godt skrevne rollen er i sterk kontrast til alle de fleste kvinnelige rollene. Særlig Kim Basingers rolle som en av filmens slemminger er lite troverdig og endimensjonal, man får inntrykk av at denne rollen er lagt til bare for å gi fortellingen et ekstra lag med metakommentar den ikke trenger om det kapitalistiske Amerika.
The Nice Guys kommenterer seg selv og det moderne samfunnet hele tiden. Det har blitt svært populært å «snu» på sjangerkonvensjoner i nyere film for å lage humoristiske poeng og ofte er det jo morsomt. Det slutter å være morsomt når flisa snus på hele tiden, på samme måte som det etterhvert blir irriterende å se en fotballspiller prøve på den samme overstegsfinten hver gang han nærmer seg 16-meteren. Man merker at det prøves hardt for å få en til å le, men det er anstrengt og unaturlig. Gosling og Crowe fungerer sammen godt nok i dette overskrevne universet til at man følger med på hva som skjer og bryr seg litt, selv om mysteriet filmen har utgangspunkt i er overraskende lite spennende fortalt til tross for mange «twists and turns».
De viktigste ingrediensene til en god actionkomedie er et godt driv hele veien gjennom med jevn dose humor og voldelig spenning med rollefigurer som passer universet. The Nice Guys har mye av dette noe som gjør det til en film som fungerer som underholdning. Men jeg savner enkelhet. Det passer ikke filmen at den er så overskrevet i alle faser fordi det girer ned drivet i fortellingen. Plottet i The Nice Guys er for forvirrende fortalt og filmen er så gjennomsyret av metakommentar at det tar noe vekk fra det enkle men raske man ønsker i en actionkomedie. Mulighetene til gå et gir høyere er der, men manuset legger et klamt grep rundt og hindrer filmen å slippe seg løs litt mer.
The Nice Guys – Regissert og skrevet av Shane Black; med Ryan Gosling, Russell Crowe, Angourie Rice, Kim Basinger m.fl. Spilletid: 1 t. 56 m. Land: USA. Premiere: 10. juni 2016. Aldersgrense: 15 år.
