Det er 10 år siden hendelsene i Prometheus (2012) og koloniskipet Covenant har 7 år igjen før skipet og menneskene ombord når sin destinasjon, Oregae-6. Oregae-6 er en planet som er så lik jorden at den kan gi menneskeheten muligheten for en helt ny start. Hva kan nå egentlig gå galt?
Ridley Scott er nok engang tilbake ved roret som regissør med Alien: Covenant, Scotts andre Alien-film i sin George Lucas-esque prequal saga som skal lede opp til hendelsene som utfolder seg i Scotts tidlige mesterverk, Alien fra 1979. En prequel vil nok en gang bringe frem spørsmålene, var Alien: covenant verdt det? Eller sitter en bare igjen med tanken om at filmen bare er til for å melke de siste dråpene av en kjent og etablert filmserie?
Etter en tilfeldig nøytrino sjokkbølge fatalt skader koloniskipet Covenant som bestyres av den syntetiske androiden Walter (Michael Fassbender), vekkes mannskapet til beredskap. Kapteinen og flere kolonister som lå i dvale omkom på grunn av komplikasjoner etter sjokkbølgen. Vi introduseres til mannskapet i det de oppdager en ny planet som er nærmere og mer lovende for menneskelig liv enn Oregae-6. Den nye kapteinen og mannskapet bestemmer seg for å utforske det som virker for godt til å være sant i stedet for å vente i syv år på Oregae-6. Det viser seg at muligheter som virker for gode til å være sanne, er det.
Alien-serien nærmer seg 40 år, Scott fyller 80 i år, denne filmen markerer også seriens første film etter Alien-fansen- og seriens elskede designer H. R. Gigers død i 2014. Etter at Prometheus levnet kritikerne midt på treet og fansen mindre imponert i 2012 måtte Alien: Covenant, og Scott selv, virkelig levere sakene.
Setdelene, landskapet, romskipene, teknologien, kostymene og romvesene er fenomenale, praktfulle og pene. New Zealand som location skuffer aldri og ikke for Scott heller. Med Alien: Covenant prøver Scott å sprøyte inn mer av det som gjorde publikum forelsket i dette universet fra starten av, samtidig som denne filmen i større grad enn sin forgjenger, knytter historien og hendelsene tettere opp til originalfilmen fra 1979. Resultatet er en blandet godtepose med Alien-egg og eksistensiell babbling.
Første halvdel av filmen er i det tregeste laget og er ikke noe nyskapende med tanke på et plot hvor et mannskap søker lykken, men finner fordervelse. Et gjennomgående tema om kommunikasjonssvikt og vansker, og i aller største grad, skapelse, er tyngden og symbolismen til filmen. Dette føles mer som en gjentakelse av hva vi forsto etter å ha gått ut av Prometheus. Scott fortsetter med spørsmålet «hvem skapte oss?», men denne gangen blir det lettere å fordøye og den eksistensielle praten er tonet litt ned. Det er likevel en god del del poesi og klassisk musikk som settes opp mot handlingene til karakterene.
Michael Fassbender gjør en fabelaktig jobb som en syntetisk androide og er skuespilleren som går fra disse prequalene med hodet oppe og det beste resultatet. Den nye hovedrollen og «final girl»-tropen er Daniels (Katherine Waterston). Både klesvalg og karakterutviklingen hennes er tydelige homager til Sigourney Weavers Ellen Ripley. Waterston er flink og klarer til slutt å vise muskler mot farene hun og mannskapet møter på. Det er likevel ikke så mye nytt å hente plotmessig. Vi spenner oss fast til en veldig lik berg-og-dal-bane som forgjengeren og oppbyggingen er mer enn forutsigbar. Filmen presterer best i siste akt når action, popkorn, drap, blod og gørr er på max og med vårt gjensyn av mer kjente romvesener. Filmen er dessverre enda lengere enn dette og rekker å falle flat igjen, samt tukle med en plottwist som kommer altfor seint for at publikums munner skulle kunne åpnet seg i passende respons. Alien: Covenant er inget mesterverk, men spennende til tider. Ridley Scott er ikke for gammel, men kanskje litt blindet av sin egen kjærlighet for universet sitt.
Det er noen flotte monstergjengivninger og en grei bakhistorie til «The Engineers» og xenomorphene. Handlingen er lettfordøyelig og vil neppe føre til at noen i publikum ikke forstår hva som utfolder seg på storskjermen. Filmen er langstrakt og full av det Alien-fansen liker, men inneholder dessverre ikke mye nytt. Vil du ha spenning, romvesener og action så er nok dette en grei popkornfilm før sommerferien. Hvis vi går tilbake til spørsmålet om Alien-serien holder på å gå tom for «melk» med sine prequels så overbeviser ikke Alien: Covenant meg om at denne bakhistorien er nødvendig eller interessant nok for å kunne argumentere for dens videre gjenskapelse. Spørsmålene om skaper og skapelse, mening, evolusjon og et spikerhalskjede (?) blir alle introdusert raskt og smidig, men glemmes enda raskere i det filmen når klimaks. Ikke imponert, men xenomorpher er og forblir sinnsykt kule.
Alien: Covenant - Regissert av Ridley Scott, Skrevet av Jack Paglen, Michael Green og John Logan, med; Katherine Waterstone, Michael Fassbender, Danny McBride og Billy Crydup. Nasjonalitet: USA. Lengde: 2 t 03 min . Premiere: 19.05.17.
