[usr 3]
Med et manus delvis skrevet av James Cameron, og med Robert Rodriguez ved roret, var forventingene naturligvis utrolig lave. På tross av at filmen leverer mer eller mindre akkurat som forventet – en tom og klisjefylt handling befolket av flate og stereotypiske karakterer som er druknet i spesialeffekter – er Alita: Battle Angel faktisk svært underholdende.
Etter en krig mellom jorden og Mars som endte i det apokalyptiske ”The Fall”, lever menneskeheten i skyggen av en bedre tid. Iron City er en skraphandlers paradis, lovløst og voldelig. Over det urbane forfallet ruver den mektige Zalem, den siste flyvende byen, befolket av menneskehetens bokstavelige overklasse. I blant skrotet som har blitt dumpet fra Zalem, finner Dr Ido (Christoph Waltz) torsoen til en liten kvinnelig kyborg som han døper Alita (Rosa Salazar). Etter å ha gitt henne en ny kropp, vekkes Alita til en eksistens hun ikke husker noe av, og må lære å manøvrere en farlig verden, sine egne overveldende evner, og samtidig finne tilbake til sin egen fortid.
Alita: Battle Angel er en løs filmatisering av den japanske tegneserien Gunnm, som senere også ble animert i Japan. Utover kildemateriale, er det lett å se at filmen er inspirert av andre store cyberpunk-konsepter som Blade Runner, Akira og spesielt Ghost in the Shell.
Og der den amerikanske Ghost in the Shell filmatiseringen falt totalt fra hverandre, tar Alita: Battle Angel bedre valg. Istedenfor en overbetalt superstjerne, står teknologien og effektene i fokus, både i filmen og markedsføringen. Istedenfor å ta alle farger og detaljer ut av omgivelsene, gir Alita: Battle Angel oss en rik verden som føles pulserende og levende, en av de få science-fiction universene som faktisk seg ut som digital concept art. Det er ikke verdensbygging på nivå med mesterstykker som Blade Runner 2049, men det er fortsatt imponerende.
Hovedpersonen Alita er helanimert med motion-capture. Det er ikke fullt så fotorealistisk som Andy Serkis sin Caesar i War of the Planet of the Apes, men det er fortsatt mektig imponerende. Det fremstår som teknologi som om maks 10 år vil gjøre det umulig å skille mellom live-action og animasjon. Karakteren har et hint av uncanny valley ved seg, men er langt unna så ille som Grand Moff Tarkin i Rogue One, eller absolutt alle karakterene i makkverket Ready Player One. Det er heller ikke særlig distraherende, og detaljene i animasjonen er såpass fornøyelig at man fort glemmer det.
Filmens store svakhet er manuset. Historien er ikke godt strukturert, ei heller særlig interessant, og hadde det ikke vært for de velregisserte og underholdende actionscenene så hadde filmen fort blitt seig. Det er ikke at filmen er provoserende dårlig skrevet, den er bare fryktelig generisk og klisjefylt. Man kjenner fort lukten av James Cameron sin ”mass appeal” oppskrift, som også åpenbart setter scenen for flere oppfølgere.
Dialogen er heller ikke mye å skryte av, godt eksemplifisert av en ytterst middelmådig prestasjon fra den ellers så dyktige Mahershala Ali. Hovedpersonene leverer ikke mer eller mindre enn hva et slikt manus forventer av dem, enda Christoph Waltz klarer som alltid å ha det ekstra lille glimtet i øye.
Dette er nok den nest beste filmen Rodriguez har laget (etter Sin City), og fremhever det faktum at han fremdeles besitter store tekniske evner. Det er den første spillefilmen hans siden den katastrofale Sin City 2: A Dame to Kill For, og det er godt å se han tilbake i relativt god form.
Er man i stand til å faktisk leve seg inn i filmen og skru av det overdrevent kritiske øye, så er det vanskelig å ikke ha det moro. Det er vekt og finesse i actionscenene, og enda hovedpersonen ikke er særlig godt skrevet, er hun likevel visuelt interessant å se på og følge. Man hadde tilgitt de store manglene om dette i stedet var et dataspill, som det kanskje kunne hatt godt av å være. Det er uansett vanskelig å ikke (med noe skam) glede seg til oppfølgeren.
Alita: Battle Angel setter opp et om noe klisjéfylt så også frydefullt univers som det er genuint underholdende å tilbringe to timer i. Ja, dialogene rangerer fra middelmådig til cringe, og historien er verken nyskapende eller særlig interessant. Den totale opplevelsen er likevel fornøyelig popcorn-underholdning, og absolutt verd en tur på kino.
Alita: Battle Angel – regissert av Robert Rodriguez; skrevet av James Cameron, Robert Rodriguez og Laeta Kalogridis; med Rosa Salazar, Christoph Waltz, Jennifer Connelly, Eiza González og Ed Skrein. Spilletid: 2t 1m. Land: USA. Premiere: 08.02.19 Aldersgrense: 12 år.
