Tenåringsjentene Samar og Linor ser på overflaten ut til å være det perfekte venneparet og kommer naturlig godt overens. Men hundrevis av år med hat mellom arabere og jøder skiller de. De yngre generasjon kjenner ikke stikket av fiendtlighet slik som de eldre, men strenge og rigide tradisjoner truer progresjon. Gjennom skildringen av dette vennskapsforholdet sonderer Almost Friends dyp i konflikten og fanger essensen av problematikken mellom disse folkeslagene.
Et mer relevant og spennende tema for en dokumentar er vanskelig å finne. I denne forstanden er Almost Friends fascinerende fra start til slutt. Ved å sette til side mediebildet og heller fokusere på et mer allminnelig perspektiv ser man en ny og meget innsiktsfull vinkel på problematikken. En klaustrofobisk følelse grep meg og det synest å være en manisk vektlegging på araber og jøder. Jentene som følges frarøves en verdig barndom til fordel for religiøs indoktrinering og tvinges i å ta et standpunkt i en konflikt. Dokumentaren provoserer empati og bekymring for den nye og kommende generasjoner av arabere og jøder.
Selv om innholdet var eminent, kan ikke det samme sies for visuelle. Ustødige håndholdte kameraer og underlige klippevalg preget Almost Friends. Dette jobbet mot opplevelsen av dokumentaren. I de verste scenene måtte jeg nesten se vekk i frykt av kvalme.
Almost Friends er midtøstendokumentaren du ventet på. Der innholdet briljerte, måtte det visuelle dessverre lide. På tross av dette, ved å følge allminnelige tenåringsjenter presterer Nitzan Ofir og Barak Heymann å skape en helt unik vinkel på konflikt som har vedvart i århundrer.
Almost Friends vises på Bergen internasjonale filmfestival; les fler av våre anmeldelser her.
Almost Friends – Regissert av Nitzan Ofir og Barak Heymann. Spilletid: 1 t. Land: Israel
