I sin spillefilmdebut forteller regissør og manusforfatter Carolina Cavalli en historie om en sær ung dame i 20-årene som aldri har hatt en ordentlig venn eller kjæreste før. Amanda har hatt et opphold i Paris, hvor det eneste hun gjorde var å se film og var alene. Da hun kom tilbake igjen til Italia og familien, innså hun hvor ensom hun var. Dette høres kanskje veldig trist ut, men én (av flere) ting filmskaper Cavalli er flink til å få fram er humoren i menneskers svakheter. Og det er det ikke mangel på.
Amanda (Benedetta Porcaroli) er lei av å ikke ha venner og prøver å komme i kontakt med andre gjennom videochatting, rave og turer på cinemateket. Familien er rike, og har ikke mange primære problemer, men til gjengjeld har de alle sine feil. Faren er ikke fysisk til stede, moren (Monica Nappo) er ikke følelsesmessig til stede, og søsteren (Margherita Missoni) skal bare krangle. Det nærmeste Amanda har en er hushjelpen Judy, som har fått beskjed om å ikke være med henne mer slik at hun kan få seg et sosialt liv.
Amanda prøver å knytte bekjentskap, men det skal ikke gå på bekostning av at hun skal tilpasse seg andre. Hun er seg selv til det fulleste, på både godt og vondt. Hun er dypt egoistisk, og i møte med andre som har sine problemer, tar hun ikke mye hensyn. Hun finner etterhvert ut at hun har hatt en barndomsvenn som hun vil finne tilbake til, men det skal ikke være lett.
Etter filmvisningen snakket regissøren selv om hvordan hun så på Amanda. Hun tok opp at det finnes mye humor i det som er trist og tragisk. Amandas eksentriske væremåte som sosialt merkelig kan være ufyselig til tider, men også veldig likandes. Cavalli sa selv at hun kunne tenkt seg å være venn med henne. Filmskaperen viser på en fin og artig måte hvordan ensomhet ser ut og hvordan hovedkarakteren prøver å bekjempe den. Amanda løper rundt som en moderne heltinne, i rustning bestående av en vintage hekletopp og store svarte boots mens hun prøver å få seg venner.
Filmen har tydelige stiliserte karakterer som fremhever deres merkelige oppførsel på en komisk måte. Cavalli sin regissørstil er blitt sammenlignet med Paolo Sorrentino og Wes Anderson. Hvis ikke det sier deg noe, skjønner ikke jeg.
“Amanda” er en frisk debutfilm av Cavalli som tar opp viktige temaer, men gjør det lett. Humoren dekker over Amandas irriterende væremåte (for det meste) og får oss til å heie på henne. Filmen fører oss til uforventede steder med vår eksentriske hovedkarakter, som gjør at en aldri helt vet hva en kan forutse hva som skjer neste. Med en trygg hånd over regien har Cavalli laget sin stiliserte versjon av en ung dames kamp mot ensomhet som virkelig er verdt å se.
"Amanda" regissert av Carolina Cavalli. Med: Benedetta Porcaroli, Galatea Bellugi, Michele Bravi. Spilletid: 1 time og 33 minutter. Land: Italia.
