Velkommen til Michael Bay land, hvor biler og gønnere er konge. Hvor soldater og gutta i blå er uten feil, og alt som er galt i verden kan spores tilbake til noe noen bak en pult gjorde. Mye blir sagt om Michael Bay, spesielt av filmstudenter, og spesielt at han suger ganske hardt for noen som lager så mye film. Kanskje ikke helt rett å si. Ofte føles det som om han lager mye mer reklame enn han lager kino, og det kan man godt også føye AmbuLAnce under.
Los Angeles mangler ikke representasjon på kino. Siden byen huser en av de største filmindustriene i verden, gir det jo mening, men fra tid til annen velger da altså filmskapere å sette *ekstra* fokus på gatene med utsikt til Hollywood skiltet. AmbuLAnce er satt i disse gatene, og når kameraet ikke sleiker asfalt mellom bilene, eller svette av brynet til alle mennene som kauker til hverandre, så har Bay valgt å smette inn så mange oversiktsskudd over byen som han klarer. Og du kan banne på at de er tatt fra helikopter, og ofte har helikopter i seg (ja, det er et skudd med helikopter i solnedgang). Bay har også et nytt leketøy, droner, og hvis du ikke går lei av det samme skuddet hvor dronen sveiper ned tett inntil et bygg før den flater ut over en park foran fasaden den tredje gangen det blir brukt, så kanskje du kan like denne filmen. Kanskje.
AmbuLAnce handler om ung veteran Will Sharp (Yahya Abdul-Mateen II) som desperat etter penger gjenforenes med sin adoptivbror, Danny Sharp (Jake Gyllenhaal), som er en høyt erfaren og høyt sukssesfull bankraner. Will, som bare var ute etter et lån, eller en småjobb, blir dratt inn i en enorm gig, hvor alt går til helvette sidelengs når han også på soldatinstinkt skyter en politimann. I et desperat forsøk på å flykte med flere milioner, kaprer de ambulansen, og en uheldig ambulansearbeider (Eiza González), som plukket opp den skutte grisen. Klarer de å komme seg unna? Klarer politimannen å overleve møtet med kula? Klarer Bay å lage en film hvor kamera står stille i to sekunder? Svaret på minst en av disse er ja.
Heldigvis er ikke alle av Bays vanlige synder like synlig her som i de fleste av hans verk. Ok, så du kan telle antall kvinner på en hånd, mens du må be naboen om å ta av seg skoa hvis du skal telle mennene med plottrelevanse. I det minste er ikke kamerat så nærme navelen til González som den pleide å være Megan Fox, og hun er faktisk noe av det beste med filmen. Hun har god karakterisering, motivasjon, needs and wants, og vi får føle mye av kaoset Sharp-brødrene bringer inn i hennes hverdag som allerede er ganske høyt på kaos. Jeg sliter mye mer med å sympatisere med mennene. Ja, Wills motivasjon er sympatisk, men den strekkes fort tynn i filmen. For ikke å snakke om Danny, som er rent motivert av å imponere pappa i himmelen.
Filmen gnager ganske hardt på moralen. Det er gjort mye ståhei over livet til den ene purken bak i ambulansen, men ellers er livet til de sivile lite verdt i AmbuLAnce. Will og Dannys medsammensvorne blir alle plaffet ned under første akt, uten at filmen tar en pust i bakken, i kontrast med alt dramaet når gutta i blå nesten gjør det samme med en av sine egne. Som om det er en slags dobbel standard.
Alt i alt skorer ikke en film som aldri slutter å rope på meg veldig mye. Skjermen står sjeldent stille nok til å sette pris på hvor flink Bay er til komposisjon, og jeg setter generelt pris på hvor usubtil han er, men. Det blir masse stress, men lite kjøtt å sette tenna i. Sikkert gøy hvis du liker biler og gønnere.
AmbuLAnce: regissert av Michael Bay. Med Jake Gyllenhaal, Yahya Abdul-Mateen II, Eiza González. 2t 16 min. USA. 15 år. Premiere 25.3.22
