Ingen er bedre på selvskryt og selvpromotering enn Apple. De kan ikke åpne et eneste evenement uten obligatoriske tall og prosenter som skamløst viser dem som verdensledende innen hva enn de vil ta for seg. Denne gangen var det ikke bare skamløs selvpromotering dog, men også en av de mest sjarmerende og kreative introduksjons-videoene de noensinne har laget:
https://www.youtube.com/watch?v=b6d6iScjHpA&t=1s
Som introen (og månedsvis med lekkasjer og spekulasjoner) hinter til her er Apple sin introduksjon av en egen strømmetjeneste. Det var mange navneforslag som fløt ute i eteren, men man må gi det til Apple som klarer å finne det mest tungrodde navnet de kunne: Apple TV Plus, formatert tv+. Ikke bare er en munnfull, men også lett å forvirre med den fysiske Apple TV og dens allerede eksisterende apper og tjenester. Skal jeg i fremtiden skrive ”Ukens Apple TV Plus Anbefaling”, tro? Føles usannsynlig nå, men hvem vet.
Det skal bli interessant å se hva slags plass Apple sin tjeneste får internasjonalt og spesielt i Norge. Med produktene sine såpass utbredt som de er, har Apple allerede et fotfeste og kan ha en mulighet til å seriøst utfordre Netflix sin hegemoni. Apple er kanskje sent til denne verdenen, men det er ikke noe nytt. Apple er ofte sent ute med å følge nye trender, hvis de ikke selv startet dem. Likevel ligger de an til å kunne karve seg ut et sunt marked. Som Oprah Winfrey sa fra scenen, «they’re in a billion pockets, y’all!» Det er presis dette som er Apple sin styrke med en slik tjeneste. Deres eksisterende plattform, som de overser med absolutt kontroll, gjør det mulig å sømløst integrere underholdning på tvers av telefoner, iPad’er, Mac’er og Apple TV’er.
Men teknologien betyr ingenting hvis ikke underholdningen holder mål, noe det er vanskelig å si noe om enda. Det var ikke stort med promoteringsmateriale de hadde å vise til. Den svart-hvite introduksjonsvideoen var proff og kreativ, full av store, men tomme ord, og kjente ansikt. Apple har virkelig slått på stortrommen her, og plutselig, ut av mørket, sto selveste Steven Spielberg på scenen. Spielberg lovte en filmatiseringen av den klassiske pulp fiction serien Amazing Stories, det som mange mener er arnestedet for moderne science fiction, og en klar inspirasjon for store deler av Spielbergs karriere. De få sekundene man fikk se hintet til noe veldig Spielbergesque, men det er vanskelig å føle hype for noe en vet så lite om.
Neste på scenen var Reese Witherspoon og Jennifer Aniston, sammen med en ukomfortabelt klein Steve Carell. De lovte en hardtslående dramaserie om maktkampen imellom kjønnene innen amerikanske morgenprogrammer, tamt titulert The Morning Show. Dette blir nok ikke den største eksportvaren Apple har å by på.
Mer lovende var Jason Momoa sin serie See, om en apokalyptisk fremtid hvor alle gjenlevende mennesker er blinde, og hvor det tviles på om syn er noe som noensinne har eksistert. I det lille promoteringsmateriale man fikk se, var Jason Momoa komfortabelt tilbake i sitt vante miljø, lettkledd og buff, en slags blind Khal Drogo. Momoa sin enorme sjarm kan nok bære en slik serie, men det er lett å forestille seg at Apple sin familievennlige fremgangsmåte kan såre See, hvis premiss nok hadde hatt godt av litt brutal og realistisk vold.
Kumail Nanjiani sin Little America var nok kveldens høydepunkt. Nanjiani presenterte, med humor og sjarm, ideen om en antologi-serie rundt første- og andregenerasjons innvandrere, fra alle samfunnslag og alle deler av USA. Det virket som det skulle bygges på sanne historier, og fokusere på minoriteter både foran og bak kamera. Hadde noen andre stått bak kunne dette fort blitt spekulativt, men Nanjiani har allerede vist hvor dyktig han er på å blande seriøsitet med humor, og belyse temaene Little America skal bygges rundt. Denne kan nok bli et trekkplaster.
På slutten ble Oprah Winfrey presentert med enorm fanfare. Oprah skal lage dokumentarer for Apple, i første omgang en serie og en film. Kjendisstatusen hennes er nok større i USA enn her i Norge, men viser til Apple sitt fokus på potente samfunnsrelaterte temaer som rase og kjønn. Vanskelig å si om Apple TV Plus vil drukne i politisk propaganda eller føles forfriskende. Sannsynligvis et sted midt imellom.
Det føles i bunn og grunn ut som dette er noe Apple desperat var nødt til å få ut før Disney annonserer sin strømmetjeneste senere i år. Siden såpass lite promoteringsmateriale var å få se, er det tydelig at mange av disse prosjektene fortsatt er tidlig i sin produksjonssyklus. Vil den fysiske teknologien i en milliard hender gjøre Apple TV Plus til en suksess, eller vil den knuses under vekten av Netflix og Disney? Tjenesten slippes i høst, så det blir spennende å følge det videre.
Hele evenementet kan streames fra Apple sin hjemmeside. Et alternativ er The Verge sin forkortete versjon:
