Arabian Nights Vol. I: The Restless One
Miguel Gomes sin ambisiøse allegori av den portugisiske finanskrisen begynner med en dokumentarisk still som deretter forlater virkeligheten med en serie korte historier. Jomfruer i Bagdad, mystiske troll og trekantdramaer setter stemningen for en helt spesiell filmopplevelse.
Arabian Nights: The Restless One er personifisering av ironi, en lattermild skildring og en tragedie. En satirisk film om en så mørk epoke i et land kan virke som et smakløst konsept om det ikke hadde vært for en svært klok oppbygging av filmen. Åpningsscenen innleder problematikken og danner et jordnært og medmenneskelig perspektiv på finanskrisen. Sakte men bestemt beveger filmen seg mot det absurde. Sinnsstemningen er noe delt gjennom hele filmen, man ler samtidig som man sørger. Like før empatien overvinner, er det en ny og ellevill historie som begynner.
Arabian Nights: The Restless One har løsrevet seg fra filmkonvensjoner og dogmer, resultatet er til å begeistre seg over. Nedtellinger til neste klipp og eksploderende dyr er bare noe av det man kan glede seg over i denne berg-og-dalbanen av en film.
En skarp og intelligent film som er like tankevekkende som den er hysterisk. Gomes har akkurat den riktige sinnsstemning. En aldeles verdig begynnelse på denne triologien.
Arabian Nights Vol. II: The The Desolate One
Den mest samfunnskritiske filmen i triologien. Arabian Nights Vol. II: The The Desolate One viser innvirkningene av kuttene i den offentlige sektoren. Det er ingen som unnslipper deres skyld i denne gripende kunstfilmen, og synderne er mange.
Satiren kommer til en brå, meget treffende stop. Tonen faller, klippene er lengre og fortellingene fokuserer på færre karakterer. Alvorligheten senker seg over temaet. Til tider trer stemningen over til å være sint, nesten bitter. I stedet for å ha en engasjerende effekt, blir man trukket ut av filmen. Enda det er det filmen jobber i mot, er budskapet inntakt. Dette er mye grunnet at metaforene og symbolene er langt mer konkrete, sådan er denne filmen lettere å fordøye.
Tredje akten er en karakterstudie i motsetningen til de tidligere aktene. Konsekvensene av finanskrisen får en stemme, filmens aggressive holdning rettferdiggjøres. For første gang i triologien ser vi en historie utfolde seg i presesens. Umiddelbart begynner en helhet å danne seg og alle de intrikate politiske mekanismene forklarer seg i form av dens effekt på allmenheten. Inntrykkene frem til nå i trilogien får et fokuspunkt som de desperat trengte.
Arabian Nights Vol. II: The The Desolate One er et til tider sint, men oftes treffende innblikk på konsekvensene av finanskrisen som rammet Europa mellom 2012 og 2014. Latteren fra Arabian Nights Vol. I: The Restless One veksles for en mer tankevekkende stemning.
Arabian Nights Vol III: The Enchanted One
Tredje og siste del av Gomes’ trilogi tar primært en dokumentarisk innfallsvinkel på en gruppe fugleoppdrettere som forbereder seg på en den årlige fuglesangkonkurransen i deres nærområde. Deres livshistorier utfolder seg gjennom dagene før konkurransen, og på en slik måte viser hvordan folket led under i finanskrisen.
Første akt er en fortsettelse på en av fortellingene i den første filmen. Før dette gjordet ikke Gomes noen nevneverdige forsøk på å flette trilogien sammen, ei var dette heller nødvendig før tredje filmen. Om det skulle finnes noen form for kritikk på det første verket er det at noen av fortellingene distanserte seg fra problematikken den skildret. Valget om å gjenfortelle og bygge videre på den mest abstrakte av historiene var klokt. Sakte beveger fantasien seg mot en moderne setting og en tekstet narrasjon overtar.
Andre og tredje akt presenteres i en dokumentarisk stil. Det er dessverre her filmen mister all form for driv. Det er som om noen skulle ha glemt å sette korken på en brusflaske og lar den ligge i solsteken, man er etterlatt med et flatt, lunkent og lite tilfredstillende produkt. Halvannet time med tekstet narrasjon mens en serie forskjellige menn steller til fugler blir ikke en engasjerende film. Blikket fester seg på tekst etter tekst, da den ene forlater klippet venter man i spenning på en bit av narrasjonen. Innholdet var meget god, men i andre og tredje akten var det audiovisuelle av lavest rang. Siden en film er mer enn dens budskap, holdte ikke dette mål.
Etter to filmer som leverer eventyriske filmopplevelser kan ikke Arabian Nights: The Restless One beskrives som noe annet enn en skuffelse. Kreativiteten og iveren er ikke-eksisterende og filmen kunne ha vært en halvtime kortene og oppnådd det samme. Et treffende budskap presentert på en tam og uinteressant måte og mediet er ikke benyttet til det fulleste.
Arabian Nights vises på Bergen internasjonale filmfestival, den kommer neppe på ordinær kino. Du kan lese flere anmeldelser fra BIFF, her.
Arabian Nights: Vol. I-III – Regissert av Miguel Gomes; skrevet av Telmo Churro, Miguel Gomes og Mariana Ricardo. Spilletid: Vol. 1: 2 t. 5 m. Vol. 2: 2 t. 11 m. Vol. 3: 2 t. 5 m. Land: Portugal.
