Her – Regi: Spike Jonze – Annapurna Pictures – 2 t. 06 min.
Jeg hadde store vansker med å se for meg at det skulle komme noe bra ut fra den korte pitchen jeg hørte angående Spike Jonzes nyeste film, hvor en mann forelsker seg i operativsystemet sitt.
Theodore Twombly (Joaquin Phoenix) er en ensom mann. På dagtid jobber han i et selskap som produserer håndskrevne kjærlighetsbrev, på nattestid spiller han spill og henger på tvilsomme chatrom på internett. Han bestemmer seg for å kjøpe det intelligente operativsystemet OS1, som gir seg selv navnet Samantha (Scarlett Johansson). Theodore blir stadig mer fascinert av Samantha, og de faller til slutt for hverandre.
Filmen høres med andre ord ut som et vanlig romantisk drama. Dette er naturlig nok ikke tilfellet, da en av partene i forholdet ikke har en fysisk tilstedeværelse. Det er fascinerende hvordan regissør Spike Jonze har løst dette, og Joaquin Phoenix takler presset med å være alene på mesterlig vis. Filmen fremstiller ikke forholdet som noe uvanlig eller særlig problematisk. Theodore og Samantha går gjennom de fleste faser som par flest går gjennom. De gode stundene, de vonde, sjalusi, usikkerhet og, ikke minst, sex.
Men selv om Her fremstår som et vanlig drama ligger det mer bak fasaden. Filmen fikk meg til å tenke en god del, da spesielt på hvordan teknologien utvikler seg, og hvordan livet på tross av å være enklere enn noen gang, ser ut til å være mer ensomt. Dette ser vi allerede tidlig i filmen, da man merker at Theodore sliter med å snakke med sine kollegaer, men åpner seg overraskende lett for operativsystemet sitt. Selv om de dårlige menneskelige forholdene i filmen og avhengigheten av digital kontakt kan få fremtiden til å fremstå noe dystopisk, vil jeg ikke gå så langt.
Spike Jonze og hans produksjonsdesignere gjør en strålende jobb med å balansere fremtid og nåtid. Teknologien i filmen blir aldri forklart eller presset ned på oss. Den er bare en naturlig del av universet. Det er lett å se for seg at dette er noe som kan skje, i en kanskje ikke så alt for fjern fremtid. Derfor tror jeg også filmen fungerer så godt. Med å holde fokuset på det menneskelige, på tross av alt, sørger filmen for at vi reflekterer over det som er viktig.
Spike Jonze leverer en film som er over alle mine forventninger. Her fikk meg til å reflektere over problemstillingene filmen presenterer lenge etter at jeg forlot kinosalen. Det er lenge siden jeg har opplevd en slik overraskelse.
