[usr 4,5]
Det er vanskelig å si noe som helst om Avengers: Endgame uten å spoile. Derfor er denne anmeldelsen forbeholdt detaljer allerede avslørt i filmens trailer og promotering. Er man skikkelig fan av Marvel sitt omfattende univers, anbefaler jeg likevel å se filmen med så lite forhåndskunnskap som overhodet mulig.
Jordens befolkning er halvert, og slik er det i alle universets hjørner. De gjenværende superheltene prøver å gå videre med livene sine, men er tynget av sorg og sinne etter det knusende nederlaget i Avengers: Infinity War. Når Scott Lang (Ant-Man) omsider får kommet seg ut av kvante-universet, presenterer han The Avengers med en vågal og utenkelig ide. Tony Stark er motvillig, men klarer ikke bekjempe sin egen samvittighet, så de gjenlevende superheltene begir seg ut på et oppdrag full av eksistensiell fare.
Alle filmens sentrale karakterer leverer utrolig imponerende prestasjoner, og den potente sorgen fra forrige film er med på å fremheve det menneskelige bak alle superevnene. Skuespillet er også knyttet opp mot manusets dype forståelse for karakterenes forhold til hverandre. Filmen evner derfor å treffe seeren rett i hjerterota, gitt at man er emosjonelt investert nok. De beste prestasjonene kommer fra Robert Downey Jr. og Chris Evans, som begge får et enormt spekter å spille på. Der Thanos på mange måter var hovedpersonen i Infinity War, er det Tony Stark og Steve Rogers som er drivkraften og den veldige kjernen i Endgame. Det eneste som skurrer her er en spesifikk karakter sitt utseende og fremtoning, uten å si for mye. Det skaper noen morsomme øyeblikk, men dras litt vel inn i det komiske. Bak ideen ligger dog en veldig genuin og ektefølt karakter-utvikling, som får lov å skinne frem i andre akt. Det redder en del.
Vil man pirke, så er det ikke vanskelig. Plottet er fult av åpenbare logiske brister, som sikkert fører til en hærskare av ”Endgame Explained” videoer på YouTube. Som nevnt tidligere så er ikke alle karaktervalgene like solide heller. For en innfødt Tønsbergenser er det delvis morsomt og delvis frustrerende å se MCU atter en gang portrettere Tønsberg med ingen forståelse for hvordan byen virkelig ser ut. Min vedvarende teori er at noen googlet ”oldest town in Norway” og gadd ikke å se på bildene engang, bare gikk rett for de mest amerikaniserte klisjeene av Norge de kunne tenke seg. Som et naturlig resultat ser Tønsberg derfor ut som Lofoten.
Som med alle Marvel-filmer så er det rikelig med humor, og selv om noe av det faller litt flatt, er det likevel mange øyeblikk som fikk hele kinosalen til å le. Det Russo-brødrene er best på er å fokusere episke sekvenser inn på de viktigste karakterene og de viktigste øyeblikkene, uten å ta noe vekk fra det fantastiske spetakkelet rundt. Det forsterkes av spesialeffektene, som selvfølgelig er akkurat like bra – hvis ikke bedre – enn de var i Infinity War. Både animasjonen brukt på å gjøre karakterer yngre og sminken brukt for å gjøre dem eldre er nærmest fotorealistisk nå, som igjen er med på løfte troverdigheten.
Er man emosjonelt investert, leverer filmen på alle punkter. Ekstasen man føler rett etter en slik kino-opplevelse gjør det vanskelig å finne perspektiv. Min øyeblikkelige impuls var å gi Endgame fem av fem stjerner slik Empire har gjort, men jeg holder tilbake en halv stjerne i påvente av en mer fordøyd og jordnær formening. Noe jeg nok ikke kommer til å få før jeg har sett filmen igjen. Et par-tre-fire-fem ganger til.
Det er nok å si at Avengers: Endgame er halvveis en heist-film, halvveis et fantasy/science-fiction epos. Den er ulikt alt annet Marvel – eller noe annet superhelt-studio – har nærmet seg tidligere. Endgame følger opp Infinity War med den samme heseblesende og stramme historiefortellingen. Samtidig er det plass til passende pusterom, lettende øyeblikk og rikelig med karakterutvikling. For alle fans av superheltfilmer, action og storproduksjoner er det bare å løpe på kino. Øyeblikkelig.
Avengers: Endgame – regissert av Anthony og Joe Russo; med Robert Downy Jr., Chris Evans, Scarlett Johansson, Karen Gillan, Chris Hemsworth og Josh Brolin, m.fl. Spilletid: 3t 2m. Land: USA. Premiere: 24.04.19. Aldersgrense: 12 år.
