Regissør Cho Kyung-hun har sammen med manusforfatter Lee Hna-bin valgt å adaptere en nettbasert tegneserie med sammen navn for sin animerte debutfilm. Vi følger Yaeji, en ung koreansk dame som arbeider som sminkeassistent for et TV nettverk og er tett på supermodellene som gjør nettverkets reklame og promosjonsarbeid. Det er umiddelbart tydelig at Yaeji har et problem. Hun er ikke attraktiv, hverken i sine egne eller andres øyne. Hun er overvektig og konstant kledd i joggebukser og hettegensere, noe omtrent alle og enhver rundt henne både påpeker og gjør narr av.
Redningen blir mirakelproduktet «Beauty Water», et produkt som ikke selges men som har spredt seg som rykte blant befolkningen. Det mystiske produktet mykner og nummer huden slik at man ankelt kan kutte bort og forme alle deler av kroppen slik man vil. Kroppen blir en slags midlertidig leire. Plutsleig en dag, etter nok et tilfelle av offentlig mobbing og hets, får Yaeji en invitasjon til å ta i bruk produktet go sjansen til å bli både vakker og kjent. Hun begynner omformingen av kroppen og livet som attraktiv og ettertraktet.
Det begynner å bli en stund siden jeg har vært så usikker på hva jeg skal føle i møte med en film som det jag var i møte med Sør-Koreanske Beauty Water. Markedsføringen som dramatisk grøsser holder ikke helt vann når filmen gjennomgående håndterer både tematikk og dramtikk på en overaskende lite subtil måte. Yaejis hopp fra depresivt mobberoffer til glitrende supermodell og videre er hverken spesielt spennende, rørende eller vakker, men grenser hele tiden til det latterlige, nesten absurde. Det trengs faktisk ikke gjentatte, og svært dramtisk tilfeller av at Yaeji blir kalt en gris, ekkelt, stygg, eller kvalmende for at vi forstår at hun sliter med selvbildet.
De mer fysiske grøsserelementene fungerer langt bedre, selv om de uheldigvis overskygges av filmens stemningsmessig og følelsesmessige skivebom. Kropper kuttes, fett, hud og blod samles of formes om, og det hele er nok så ubehagelig å se på, og da selvfølgelig på den gode måten i en film som dette. I en sekvens av ren desperasjon, ja nesten i redsel for datteren sin, velger Yaejis foreldre å selv bruke produktet for å kunne kutte av så mye hud de klarer fra seg selv for å donere til datteren. En virkelig effektiv sekvens som både visuelt og tematisk når opp til det grøssepotensialet denne filmen faktisk har.
Selve fortellingen tar til slutt en ganske uventet retning, som både går vekk fra det man kanskje skulle tro var filmens endelige budskap, og som definitivt kan starte opp debatten rundt fremstilling av transkjønnet fremstilling på film nok en gang. Det er i hvertfall et interessant vendepunkt, om ikke et spesielt godt et.
Animasjonen fortjener også litt omtale, og desverre er heller ikke dette aspektet ved filmen spesielt imponerende. Filmen baserer seg ofte på 3D animerte karakterer og rom, og hadde uten tvil gjort seg bedre som fullstendig todimensjonell, da animasjonsstilen i 3D sekvensene minner mer om middelmådige dataspillsekvenser heller enn velgjorte animerte scener. Når selve tegnestilen er såpass god som den er blir det skuffende å se at tredimensjonell animasjon ikke holder samme nivå.
For de som er ivrige etter animert film, eller som ønsker å se det som utvilsomt er en spennende konsept utspille se på skjermen, så kan filmen være verdt et forsøk. For hvermansen som helst vil se noe spennende, skummelt, rørende, eller rett og slett vakker animasjon så er det nok desverre best å lete videre.
Beauty Water (orig. Gigigoegoe seonghyeongsu). Regissert av Cho Kyung-hun. Skrevet av Lee Han-bin. Med Moon Nam-sook. År: 2020.
