Big Hero 6 – Regi: Don Hall og Chris Williams – USA – 1 t. 42 min.
I en ikke så altfor fjern fremtid i San Fransokyo – en slags hybrid mellom San Francisco og Tokyo – bor Hiro, et 14 år gammelt geni. Etter at han finner opp noen svært allsidige nanobotter, som kan styres med tankekraft, blir han tatt opp på et eliteuniversitet der broren hans studerer. Etter at broren blir drept i en stor brann på universitetet bruker Hiro brorens oppfinnelse – den store og nye legeroboten Baymax – til å komme seg gjennom sorgen. De kommer over en mystisk person som har onde hensikter med Hiro sine nanobotter og må slå seg sammen med broren til Hiro sine studievenner, for å stoppe denne mystiske personen, og de kaller seg Big Hero 6.
Når Disney kommer med en ny animert film har man all grunn til å tro at den i hvert fall blir bra. For jeg kan virkelig ikke huske at de har laget noen dårlige. Mange av filmene er også godt forplantet i vår kulturarv, og de kommer alltid til å bli husket. Dessverre er ikke Big Hero 6 en av disse. Den er bare bra.
Historien i seg selv er grei nok, den er kanskje litt for forutsigbar og formalistisk. Det er ingenting galt med den, men den kan oppleves som litt kjedelig. Det er heller ingen minneverdige karakterer bortsett fra kanskje Baymax. Men kan ikke se for meg at jeg kommer til å huske så mye av han heller. Den norske dubben er heller ikke noe særlig imponerende og det kan godt hende at det var mye av grunnen til at jeg ikke likte den så godt. Jeg opplevde også filmen som litt barnslig, noe som er uvanlig med Disney-filmer. De har alltid appellert til meg, selv når jeg har sett de i voksen alder.
Den er veldig fint regissert og animert, og det futuristiske San Fransokyo ser livlig og spennende ut. 3Den er også relativt god, bortsett fra et par ganger der bakgrunnselementer sklir litt ut og det blir veldig åpenbart at det er en 3D-film.
Big Hero 6 er dårlig etter Disney-standard, men “Disney-dårlig” er fortsatt ganske bra. Det virker som om filmen er laget for å tjene penger, noe som er greit nok.