Bokstrollene – Regi: Graham Annable og Anthony Stacchi – Laika Entertainment – 1 t. 36 min.
Når det kommer til stop-motion-animasjonsfilmer er det ingen tvil om at Tim Burtons udødelige klassikere fremdeles regjerer på topp, men i løpet av de siste par årene har det kommet et par utfordrere, blant annet i filmer som ParaNorman og Coraline. Bokstrollene har elementer av disse, men når dessverre aldri helt den samme høyden.
Egg er en foreldreløs gutt som bor sammen med bokstrollene under byen Ostebro. Bokstrollene kler seg i brukte pappesker og drar opp til oververdenen for å stjele søppel menneskene ikke vil ha lengre og lager maskiner ut av det. Innbyggerne i Ostebro tror derimot at bokstrollene er blodtørstige beist som er ute etter osten deres. Sjefen i byen, Herr Plumpen-Snerk, hyrer Grafse til å utrydde bokstrollene.
Plottet kommer nok ikke med noen store overraskelser for oss litt eldre i publikum. Tvister og løsninger er noe viser på lang avstand, og enkelte av elementene føler jeg ikke blir utdypet nok. For de litt yngre barna vil nok plottet oppleves som noe mørkt og skummelt, men filmen har et par lange sekvenser med humor og sang som gjør opp for det.
Det er ikke til å skyve under en stol at filmen har en veldig Burton-esque følelse over seg, og i og med at animasjonsstilen ligner såpass er det umulig å ikke sammenligne Bokstrollene med filmer som Et førjulsmareritt (1993), Corpse Bride (2005) eller Coraline (2009). I skyggen av disse filmene vil nok Bokstrollene aldri leve opp til å bli en klassiker.
Før jeg trekker en konklusjon for filmen vil jeg fremheve en av de mest geniale scenene jeg har sett i en animasjonsfilm på lenge, faktisk nesten noen gang. Midt i rulleteksten er det nemlig en scene hvor to av filmens mer filosofiske karakterer filosoferer over deres plass i universet, mens en animatør jobber med stop-motion-animasjonen av de. Fantastisk!
Bokstrollene er dessverre en film som blir overskygget av gamle klassikere i sin sjanger, men filmens publikum, de yngre, vil nok finne glede i humoren og de overdrevne karakterene, det har jeg liten tvil om.
