[usr 4.5]
Jongsu (Ah-in Yoo), en apatisk og målløs ung mann, møter tilfeldigvis sin tidligere skolevenninne Haemi (Jong-seo Jun) der hun står utfordrende kledd og selger lodd for et gatemarked. Han kjenner henne ikke igjen, men hun smiler og peker til plastisk kirurgi. Hun er frampå, og byr han ut på date. Hun viser ham en elegant og detaljrik mimelek hvor hun skreller en mandarin. På tross av at Jongsu tydeligvis mobbet henne og kalte henne stygg når de var barn, fortsetter hun initiativet til de ender i seng sammen. Jongsu er betatt, og aksepterer å passe katten hennes når hun skal avgårde på en tur til Afrika. Katten viser seg ikke en eneste gang for Jongsu, på tross av at han mater den i ukesvis.
Når Haemi returnerer fra Afrika, er det sammen med Ben (Steven Yeun), en kjekk og rolig mann som øyeblikkelig gjør Jongsu ukomfortabel. Det uspesifiserte trekantdramaet fortsetter med Jongsu totalt uvitende om de to er sammen, eller om Haemi er interessert i ham. Kan Ben i det hele tatt stoles på? Han kjører rundt i en dyr sportsbil og bor i en stor flott leilighet, men avslører ingen detaljer om sin eventuelle jobb. Er det ydmykelsen og mindreverdskomplekset som Jongsu føler på, eller værer han fare?
Steven Yeun (mest kjent fra The Walking Dead), er som Ben, én del Great Gatsby, én del mulig sosiopat, hvis manglende følelsesliv og kalkulerende mine er like imponerende å se på som den er skremmende. Hans kalde, polerte eksteriør og rolige dominans gjør det umulig å lese hans motivasjoner, eller hva han kan være i stand til. I en særs henrivende scene, avslører han for Jongsu at han en håndfull ganger i året finner og brenner ned forlatte drivhus. Ja, bekrefter han med et følelsesløst smil, han brenner ned andres drivhus bare for å få være vitne til ødeleggelsen. Jongsu er tapt for ord, men blir fortløpende betatt av ideen. Såpass betatt at han sjekker alle drivhusene i nærområdet sitt, og nesten setter fyr på et selv før han øyeblikkelig ombestemmer seg.
Ild og brann er ikke som det fremstår dog. Det som brenner i hver karakter er det som definerer hva de ønsker å ødelegge. Haemi er ensom og deprimert, og evner ikke å kontrollere sine spontane følelsesutbrudd. Hun brenner med gryende selvdestruktive tendenser, og lyver hele tiden. Det er umulig å vite hva som er sant. Jongsu brenner med frustrasjon. Seksuell frustrasjon, målløshet, urealistiske drømmer, apati. Hva Ben brenner med er filmens store spørsmål, og dens store antagonisme. Er hva han sa om drivhusene sant? Eller symboliserer de noe annet? Er han bare rolig og trygg på seg selv, eller en komplett sosiopat?
Burning er et mesterstykke av en film som sitter igjen i kroppen lenge etter man har forsøkt å fordøye dens to og en halv times spilletid. Temaene og spørsmålene ligger lag på lag som i en velskapt roman, med en villedet hovedperson som perfekt representerer den utviklede verdens yngre desillusjonerte generasjon. En generasjon som for første gang etter krigen nok vil leve liv i dårligere forfatning enn sine foreldre. Jongsu står i skyggen av Ben, av symbolet for rikdom og suksess, samt usikkerhet og ukjente farer. Burning er en omtenksom psykologisk thriller som forundrer like mye som den sjokkerer. Og er derfor sterkt anbefalt.
Burning (Beoning) – regissert av Chang-dong Lee; med Ah-In Yoo, Steven Yeun og Jong-seo Jeon. Spilletid: 2t 28m. Land: Sør-Korea. Premiere: 22.02.19 Aldersgrense: 15 år.
