Cairo Station (1958) Regi: Youssef Chahine – Studio Al Ahram / Arab Film Distribution – 1 t. 17 min.
Egypt er det landet av de arabiske statene som klarte å opparbeide seg en betydelig stor filmindustri. De andre arabiske landene hadde ellers en veldig begrenset filminstustri. Egypts filmindustri, som ble regnet som Midtøstens svar på Hollywood, opplevde sin gullalder på førti- og femtitallet. Det var regissøren Youssef Chahines sosiale drama Cairo Station som ble den første arabiske filmen som ble tatt på alvor i det internasjonale filmsamfunnet. Chahine har siden vært en av de sentrale skikkelse for den egyptiske filmen og lagde flere samfunnskritiske dramaer om Egypts problematiske fortid og samtid.
Cairo Station finner sted på en travel togstasjon hvor vi følger krøplingen Qinawi (Youssef Chahine), som jobber som avisselger. Qinawi er også grundig betatt av vannselgeren Hannuma som ikke er like betatt av ham. Hun finner ham tvert imot frastøtende. Hun er forlovet med den muskuløse og arrogante bagasjeportieren Abu Siri, som prøver å få i gang en fagforeningsstreik for å bedre arbeidernes rettigheter. Det faktum at Qinawi ikke kan få Hannuma driver ham til vanvidd og det er ikke godt å si hvilke forferdeligheter han kan finne på å foreta seg.
Chahines karakter er definitivt en karakter man virkelige synes synd på, på grunn av måten folk behandler ham på, han er på bunnen av rangstigen. Den mest hjerteskjærende scenen er når vi er i Qinawis lille skur hvor han har hengt opp flere pin-up-plakater av stjerner som Rita Hayworth og Jane Russell, og vi føler hans lengsel samtidig som vi føler en frustrasjon over det uoppnåelige vestlige skjønnhetsidealet, luksuslivet og håpløse drømmer som man finner verden over, til og med i den mest møkkete slummen.
Cairo Station er uten tvil et vel gjennomført, samfunnskritisk drama sterkt inspirert av den italienske neorealismen ved bruk av filming på stedet, amatørskuespillere og forskjellige skildringer av arbeiderklassens fattigslige vilkår og hvor det er enkle ting som er det mest essensielle, som for eksempel en sykkel. Den er en bra film som unngår gråsoner, men tvert i mot viser oss at alle har sine styrker og svakhet, demoner og engler.
Hvis det er én film fra Midt-Østen som en bør se for å skjønne de politiske probleme i denne regionen, bør man velge Cairo Station.
