Meny Lukk

Følger ikke Asimovs tre lover

Chappie – Regi: Neil Blomkamp – USA/Mexico – 2 t.

chappie2

Tredje gang lykkes man blir det sagt, noe som er vel og bra for Neill Blomkamp. Chappie er hans tredje internasjonale storfilm etter fantastiske District 9 fra 2009 og litt mindre fantastiske Elysium fra 2013. Med Chappie er det tydelig at Blomkamp er tilbake til å lage filmer han faktisk vil lage, en følelse jeg ikke fikk av Elysium.

Kriminaliteten i Johannesburg er på sitt laveste noen gang etter at politiet tok i bruk robotstyrker. Robotene er gode til å følge ordre, og nærmest usårbare. Skaper Deon (Dev Patel) er ikke fornøyd med det, han lager en robot med perfekt kunstig intelligens, Chappie (Sharlto Copley). Chappie blir kidnappet av kriminelle som vil bruke ham til et større ran. Samtidig vil Deons konkurrent, Vincent (Hugh Jackman), feie ham av banen så hans egen robot kan få kontraktene.

Man kan allerede her se flere av Blomkamps kjennetrekk. Fremtiden ser ikke særlig lys ut, Sharlto Copley har en rolle og filmen er naturlig nok lagt til Sør-Afrika og Johannesburg. Denne gangen, i motsetning til Elysium, fungerer det utmerket.

Temaet rundt kunstig intelligens og roboter har blitt tatt opp i et utall antall filmer, men jeg føler at Chappie skiller seg litt ut fra mengden. Her er det ikke noe tørrprat om Asimovs tre lover for eksempel. Blomkamp har greid å perfekt balansere drama, action og komedie på en måte det er lenge siden jeg har sett og det hele føles ekstremt realistisk. Et annet av Blomkamps kjennetegn, forøvrig.

Det er dessverre et par ting som trekker filmen litt ned. Av og til blir foreksempel karakterene Yo-Landi og Ninja (spilt av Yo-Landi og Ninja fra rap-gruppa Die Antwoord) litt i overkant irriterende. Hvorvidt de spiller karakterer eller faktisk er seg selv er vanskelig for meg å dømme, men litt i overkant blir det i alle fall.

Chappie er en fantastisk film som aldri faller i de fellene andre sci-fi-filmer med samme tematikk ofte gjør. Filmen makter å holde på oppmerksomheten selv i de “tørre” scenene med gangsterfilosofering om liv og død. Jeg storkoste meg hele filmen gjennom. Det er godt å se Neill Blomkamp lage en film han faktisk vil lage igjen.

Relaterte innlegg