I Kirill Serebrennikovs nyeste, Disippelen, møter vi Veniamin: en ung mann som føler at samfunnet har mistet kontakt med sine kristne røtter og at sekulariteten har tatt overhånd. Han prøver å reparere dette ved å protestere i timer, nekte å være med på svømmetrening og generelt skape uro på skolen og hjemme. Veniamins motstykke finner vi i biologilæreren Elena, som tar naturvitenskapens side i debatten.
Historien som blir fortalt, interessant som den er, føles litt ensidig gjennom filmen. Det blir kjapt tydelig at det er Elena som er på den «rette» siden, fordi vi skjønner fort at Veniamin tar det for langt. Han skaper ulykke rundt seg mens Elena kjemper for elevenes utdanning. Når sant skal sies så blir begge parter litt besatt av saken, men en fortelling som dette hadde hatt godt av å likestille sidene litt mer enn de har gjort her. Når det er sagt, så har Serebrennikov skapt et gripende bilde av det aktuelle dilemmaet som er religion mot vitenskap og det tradisjonelle mot det progressive.
Serebrennikov er sikker bak kameraet, han har en stil som legger mye vekt på estetikk og nærbilder, hele tiden med såpass vid linse at kantene rundt hele bildet til enhver tid er litt utydelig som gir filmen særpreg. Det, sammen med en matt gråblå fargepallett og et tungt tema gjør at filmen minner veldig om noe en kunne sett fra Andrei Zvyagintsev (Leviathan, The Return) som ikke er noe å kimse av. Bortsett fra det estetiske er filmen solid på de fleste andre områdene også: godt spilt, generelt godt skrevet og god regi, men det som er mest imponerende av alt er soundtracket. Komponist Ilya Dimutskiy har klart å tatt både første, andre og tredjeplass på pallen i en ellers imponerende produksjon, noe som ga han prisen for beste musikk på European Film Awards i 2016.
Hovedproblemet med filmen er nok manuset, for bortsett fra at debatten i filmen føles for tung på den siden så er ikke Veniamin en hovedperson som man ønsker å følge i to timer. Når vi ellers følger «onde», «slemme» eller rett og slett psykopatiske hovedkarakterer som i Nightcrawler eller American Psycho så er det noe vi liker ved karakteren eller noe generelt tiltrekkende eller interessant med måten de er på, men dette er ikke tilfellet med Veniamin. Man blir mest irritert. Til tross for disse problemene med manuset er fortsatt filmen veldig interessant med tankevekkende tematikk og god produksjon som mer enn gjør godt igjen de største klagene ved manuset. Serebrennikov er en regissør som allerede har vært mange år i gamet, så det blir litt rart å si han viser potensiale men det er jo det han gjør og Disippelen er nok en milepæl i karrièren.
https://www.youtube.com/watch?v=NN2DyBZWbKA
Disippelen - Regissert og skrevet av Kirill Serebrennikov, med; Peter Skvortsov, Victoria Isakova, Julia Aug. Lengde: 1 t 57 m. Land: Russland. Premiere: 20.01.17. Aldersgrense: 12 år.
