Dracula Untold – Regi: Gary Shore – Universal Pictures / Legendary Pictures / Michael De Luca Productions – 1 t. 32 min.
Kong Vlad Tepes får et ultimatum fra en gammel fiende. Enten må han gi fra seg sønnen (som tilfeligvis er Rickon Stark fra Game of Thrones) ellers blir det full krig. Han velger det siste. Med full viten om at for å vinne den må han søke hjelp fra en gretten, gammel vampyr (som tilfedigvis er Tywin Lanister fra Game of Thrones) i en mørk skummel hule. Altså for å vinne krigen, må han selv bli vampyren.
Ironisk nok ender filmen med at gutten mister foreldrene sine uansett (i likhet med sin ”dobbeltgjenger” Rickon der altså) til Vlad Dracula den uovervinnelige. Den eneste prisen han må betale for å ikke ende opp slik for alltid, er å stå imot menneskeblod i tre dager. Vi følger hans kamp for å stå imot, men i siste sekund ender det opp med at han drikker uansett og blir den sterkeste vampyren av dem alle.
I de siste årene har vampyrene dukket opp som øl i tønne. Vi har sett de som ikke sover om natta, de som brenner opp i solen, glitrer i solen, de som drikker menneskeblod, dyreblod, kan forandre form – ja alt mellom himmel, jord og helvete. Likevel var jeg ikke skeptisk til en ny vampyrfilm, for denne virket kul og det er mange bra skuespillere på rollelista. Men dette blir for dumt. Det virker som alt de gjør er å melke – og mjølka har blitt sur.
Manuset er labert og klisjéfylt, kjemien mellom skuespillerne stemmer overhodet ikke og alt er rotete. Det er mye fokus på ”tradisjonell action” og filmen går under en bås for hva man kan kalle en ”typisk mannsfilm”. Jeg skulle i det minste ønske at den ene kvinnen som har replikker i hele filmen hadde mer dybde. Men dette gjelder mennene i filmen også. Historien er en klassiker, men filmen lever ikke opp til potensialet.
