Meny Lukk

Kosmorama: Drone

Drone – Regi: Tonje Hessen Schei  – Norge – 1 t. 18 min.

Drone

Drone handler om USAs dronekrig mot antatte terrorister i Waziristan. Schei har tidligere regissert samfunnskritiske filmer som Play Again og Independent Intervention. Denne filmen er også tydelig på hvilket politisk budskap den vil sende ut. Her intervjues droneofre, menneskerettighetsaktivister og tidligere soldater. Felles for alle er at de er kritiske til USAs skjulte krigsforbrytelser.

For alle som ikke vet mye om droneangrepene USA utfører i Waziristan er dette virkelig en film man burde se. Bildene som vises fra aksjonene mot de antatte terroristene er mildt sagt sjokkerende, og meget viktige for å få et nyansert bilde av dagens anspente situasjon mellom vesten og muslimske terroristorganisasjoner. I bildene vi blir vist er det tydelig at dette dreier seg mer om gjetning og en slags “jaja, det gjør ikke noe om vi dreper et par barn bare vi tar en potensiell terrorist”-mentalitet hos de amerikanske militære enn godt gjennomførte operasjoner.

“Etter at Obama stengte Guantanamo skal vi nå heller drepe terroristene på stedet”, sier en av de intervjuede ekspertene rundt situasjonen. “Dette er krigsforbrytelser verden må kjenne til”, forteller en av menneskerettighetsaktivistene. Det er svært vanskelig å si seg uenig. Dette er hasardiøse inngrep basert på ukalkulerte, halvpaniske beslutninger. Sterkest kommer dette frem ved historiene til de to tidligere dronesoldatene Brandon Bryant og Michael Haas, som begge har sluttet i militæret.

Bryant er han som åpenbart sliter mest. En kan se klare tegn på at han lider av post-traumatisk stress når han prater om at han har drept 1600 personer bare ved hjelp av museklikk. Han forteller om mennesker som jublet, heiet og muntret han opp til å ta med så mange mulig mens han først var i gang. Tanken på at han faktisk hadde drept alle de personene klarte ikke forlate han, selv om det hele minner mer om et dataspill enn en krigssituasjon. Det er rett og slett vondt å se han oppsøke diverse tv-stasjoner og seminarer for å prøve å sette ord på følelser som ingen andre har vært interessert i å høre om.

Militæret oppsøker The Gathering-lignende messer for nettopp lignende grunner. For det å drepe med droner er rett og slett mer likt et dataspill enn en krigssituasjon. Det er tankevekkende å se hvor liten forskjellen er fra virkelighet til fiksjon når krigsspillet Call of Duty kryssklippes med filmer fra et ekte droneangrep. Filmen lufter også noen retoriske spørsmål. Hvor langt kan denne robotkrigen gå? Vil det til slutt ende i et lignende scenario som i Terminator-filmene?

Til tider skulle jeg ønske at Schei ikke nødvendigvis bandt seg så mye til de klassiske virkemidlene for en dokumentar som skal berøre deg emosjonelt, men jeg sitter likevel igjen med et sterkt inntrykk. Dette er enkelt og greit en flott og viktig dokumentar.

Relaterte innlegg