[usr 3]
I min mening er Breaking Bad en av de beste TV-seriene noensinne laget. Å holde kvalitetsnivået så høyt igjennom 5 uforutsigbare og sinnssykt underholdende sesonger er noe få hvis noen andre serier har klart like bra. Til kontrast var jeg alltid personlig lunken til Better Call Saul, og klarte ikke finne engasjementet til å fortsette å se serien. Det var uforståelig for meg at Saul ble fokuset, når Aaron Paul sin ikoniske Jesse Pinkman sannsynligvis er den mest universalt elskede karakteren i en serie siden Chandler Bing. En serie som tok opp tråden om Jesse sitt liv etter Breaking Bad hadde vært mye mer interessant enn en serie om en karakter du allerede vet skjebnen til.
Den gang ei, isteden fikk vi (litt ut av det blå) en film om Jesse, ikke med en fremtidsrettet fokus, men heller et blikk på det øyeblikkelige etterfølge av sesongavslutningen. Jesse har akkurat blitt frigitt av Walt. Skitten og skjeggete, skriker han i traumatisert ekstase i det han kjører igjennom porten til neo-nazistene som har holdt ham fanget og forsvinner i en sort og rød Chevrolet El Camino. Men gleden er øyeblikkelig underkuttet av politiet på vei mot åstedet. Filmen som følger er delvis et dypdykk i noen av opplevelsene som Jesse hadde i fangenskap fortalt som tilbakeblikk, blandet med hans desperate forsøk på å rømme fra den massive politimobiliseringen han har i helene.
Det føles mest som Gilligan bare ønsket å kose seg litt i det fantastiske universet han skapte. Og det er i seg selv ikke noe galt i det, det er selvfølgelig fornøyelig å se igjen Jesse, Skinny Pete og Badger, samt andre gjesteopptredener. Man kan sånn halvveis legge godviljen til på Aaron Paul. Foruten hans enorme skuespillertalent, kan han som 40-åring fortsatt se ut han befinner seg i 20-årene. Dessverre er ikke det tilfelle med Jesse Plemons i rollen som Todd, gode 30 kilo større en han var i 2013, og merkbart eldre. Likevel, legger man godviljen til så er det god underholdning.
Det er personlig skuffende at filmen setter ord på Walt sin skjebne. Men min egen teori om hva som skjedde, var det en boble som jeg ikke trengte å få sprukket, et unødvendig tillegg til en slutt som var både tilfredsstillende og åpen nok for de fleste fans. El Camino burde kanskje heller vært den siste episoden av serien, eller en spin-off servert ikke noe særlig mer en et år etter. Det hele utspiller seg som et melankolsk punktum som er mektig uaktuelt nå 6 år etter sesongavslutningen, og hadde det ikke vært for min personlige binging av serien opp mot premieredatoen, hadde det hele føltes relativt udatert.
Med mye hype, men ikke særlig til fanfare, ble El Camino sluppet på Netflix denne fredagen. Dette er historien om Jesse Pinkman sin personlige reise i det øyeblikkelige etterfølge av Walter White sin episke hevn i sesongavslutningen Felina, og spiller seg ut som en noe meandrerende neo-western. Enda filmen er 5 år for sent ute, er dette et tilnærmet must å se om man er fan av Breaking Bad. Vær var dog på at serien burde være friskt i minne, skal man få noe ut av det.
El Camino: A Breaking Bad Movie – skrevet og regissert av Vince Gilligan; med Aaron Paul, m.fl. Spilletid: 2t 2m. Land: USA. Premiere: 11.10.19 (Netflix). Aldersgrense: 15 år.
