Hilary (Olivia Coleman) har jobbet på kinoen Empire i mange år, og dagene går forbi uten mye forandring; helt til Stephen (Micheal Ward) starter å jobbe med henne. Han er ung og ivrig, og gir Hilary et nytt perspektiv på omgivelsene sine. Hilary har en bakhistorie som kryper seg innpå henne, og Stephen, som en svart mann, må stå på mot den voksende rasismen i England på 80-tallet. Sam Mendes (American Beauty, 1917) har skrevet og regissert en fin film om kinoen og kjærlighet, platonisk og romantisk.
Jeg, i likhet med mange andre filmelskere, har en svakhet for filmer om filmer og kinoer. Et briliant eksempel på dette er “Cinema Paradiso“, og selv om “Empire of Light” ikke når den samme høyden, har den noe vakkert å si om kinoens magi. Det er en pågående diskusjon om hvorvidt kinoen har en plass i det moderne samfunnet hvor vi kan se de fleste filmer fra sofaen vår. Filmer som Empire of Light minner oss på hvorfor kinoer fortsatt finnes og hvordan de gir oss noe helt unikt. Det kommer flere og flere filmer om filmer, kino-diskusjonen er kanskje en grunn til det, men det gjør også at det kreves noe ekstra fra disse filmene.
Det virker som Mendes hadde lyst å innlemme sosiale og alvorlige temaer som rasisme og mental helse for å gi filmen flere lag, men dette gjør at filmen mister fokus og fratar oss muligheten til å gå dypere i karakterene. Det er mange forskjellige ting som foregår samtidig, og ingen av dem får nok tid. Det er ikke meningen å redusere Mendes sin opplevelse, siden mye av filmen er inspirert av regissørens minner, men det er kanskje ikke riktig at en hvit mann bruker så mye tid på rasisme når det er noe han aldri har opplevd. Det er selvfølgelig viktig, og nødvendig, å diskutere sosiale problemer fra fortid og nåtid på film, men vi bør tenke på hvem det kommer fra.
Empire of Light stråler i utseende og musikk, med Roger Deakins som fotograf og Trent Reznor og Atticus Ross bak musikken. Dette er fagfolk som, etter min mening, aldri slår feil. Deakins gir denne filmen en mykhet og nostalgi i måtene han lyssetter og filmer, bildene er enkle men slående. Og komponist-duoen Reznor og Ross lager et sømløst lydspor som akkompagnerer bilder og handling perfekt. Og jeg kan ikke glemme stjernen av filmen, Olivia Coleman, som leverer like sterkt som alltid med en sårbar og sterk opptreden. Micheal Ward funker perfekt i rollen som Stephen, og jeg kommer definitivt til å skjekke ut hans tidligere arbeid. Colin Firth og Toby Jones er også med, en spiller en drittsekk og den andre en koselig projeksjonist. Men som sagt, jeg skulle gjerne sett mer av de andre karakterene (eller i alle fall den koselige karakteren).
Empire of Light er en vakker film om kinoens magi og folkene som jobber der. Hilary lever samme dag hver dag, men får nye persepektiver når hun møter Stephen. Mendes gjør litt for mange ting på en gang, men det er uansett sikkert at denne filmen må sees på kino
"Empire of Light" regissert av Sam Mendes. Med: Olivia Coleman, Micheal Ward, Toby Jones og Colin Firth. Spilletid: 1 timer og 53 minutter. Land: Storbritannia. Aldersgrense: 12 år. På kino: 24. februar
