Sam Mendes er et stort navn når det kommer til film. Hans katalog inkluderer kritikerroste filmer som drama-filmen “American Beauty” og første verdenskrigs-thrilleren “1917”. Regissøren har også satt sitt preg på en av tidenes største filmhelter ettersom han står bak to James Bond filmer. I hans nye film “Empire of Light” gjør Mendes noe han aldri har gjort før. Hva er det han har prøvd seg på nå? Har dette fungert? Det skal du få svar på nå.
I Empire of Light følger vi Hilary (Olivia Colman). Hilary jobber på byens kino og til tross for sine psykiske problemer prøver hun sitt beste på å leve et normalt liv. Den gamle kinoen skal nå få et nytt liv med ansettelsen av unge Stephen (Micheal Ward). Stephen er en ung og positiv mann som drømmer om høyere utdanning og om å reise bort, før den tid må han jobbe midlertidig på kinoen og bo hjemme med sin mor. Stephens positivitet og stå på vilje blir sterkt utfordret når han må oppleve de grusomme tingene som en mørkhudet person måtte oppleve på 1980-tallet, England. Empire of Light er en film om medmenneskelighet og forståelse.
I anmeldelsens introduksjon så sa jeg at Sam Mendes gjør noe i denne filmen som han aldri har gjort før. For første gang skriver Mendes manuset selv uten noen hjelp. Alle de andre filmene hans er skrevet av andre manusforfattere. Han skrev 1917 også, men det var sammen med Krysty Wilson-Cairns. Så hvordan gikk det egentlig når Sam Mendes skriver sitt eget manus uten hjelp?
Veldig dårlig gikk det. Manuset i Empire of Light er uhyre svakt, det er ingen annen måte å beskrive det på. Det første som slår inn er hvordan filmen håndterer rasisme, her er det mye dårlig å hente. Det virker som om Mendes har gitt blanke i å sette seg inn i hvordan det er å være et offer for diskriminering. Et av mange eksempler kommer litt inn i filmen når Stephen blir utsatt for diskriminering mens han jobber. Han stormer ut etterfulgt av Hilary. Etter en diskusjon frem og tilbake vil Hilary vise han sitt skjulte talent for å oppmuntre han. De spretter steiner i vannet. En ung man blir utsatt for direkte rasistisk diskriminering og alt er glemt etter 5 minutter med steinkasting og et kyss fra sin kollega som er betraktelig mye eldre en han.
Ja du leste rett, gamle Hilary og veldig unge Stephen har i filmen en romanse. Dette er den verste romansen jeg har sett i en film på veldig lenge. Den oppfattes som svært unaturlig, den føles bare rar ut. Jeg vet egentlig ikke hva mere jeg skal skrive om denne romansen, for å være ærlig så vil jeg helst ikke tenke på den. Med dette manuset har Sam Mendes skutt så lang over mål at det er flaut. På delen om rasisme og diskriminering så treffer han ikke ballen engang, så krise er det. Neste gang kan du la noen andre skrive manus til deg Sam.
Til tross for et flykrasj av et manus så er det ikke bare uvær når det kommer til Empire of Light. Filmens filmatisering er veldig god. Legenden Roger Deakins står bak kamera i filmen, og dette til stor suksess. Han varter opp med en rekke vakre bilder, min favoritt under tak scenen på nyttårsaften. Deakins har blitt Oscar-nominert for sin innsats, og det synst jeg er fortjent. Skuespillet er også ganske sterkt, det er bare dumt at de ikke fikk fornuftige linjer å sitere.
Med Empire of Light har Sam Mendes skuffet meg. Det er rart å se en Oscar-vinnende regissør komme med en så stygg bom når det kommer til en films retning og innhold. Jeg er dypt skuffet og jeg er nesten irritert over hvor feil dette manuset er. Jeg runder av med en siste beskjed til Sam Mendes: Skriv aldri et manus alene igjen.
Empire of Light regissert av Sam Mendes. Spilletid: 1 time og 54 minutter. Skuespillere: Olivia Coleman, Micheal Ward, Colin firt, Toby Jones. Aldersgrense: 12 år
