En prest og en plage – Regi: Fritjof Kjæreng – f(x) produksjoner – 1 t. 15 min.
«Slik lyder Herrens ord,» sa pastor Børre Knudsen en gang i messene sine før han mistet stillingen. Gjennom de siste 40 årene har han vært Norges mest profilerte abortmotstander. Nå er han en skjør gammel mann, som stadig trenger hjelp fra sin hustru grunnet Parkinsons sykdom. Dokumentaren En prest og en plage tar for seg de dagligdagse problemene Børre står overfor, men samtidig reflekterer over de konsekvensene han har lidd av å ytre sine meninger mot selvbestemt abort.
Vi beveger oss opp til den naturrike Balsfjord i Troms, til en koselig hytte ved vannet. Her åpner filmen med det slitsomme livet til en gammel gubbe med Parkinsons sykdom. Det er en usminket og tung hverdag. For undertegnede, som ikke visste hvem Børre Knudsen var, ble dette en svært lærerik og følsom observasjon av både sykdommen og hans bakgrunn. Filmen starter med abortloven fra 1978 og hvordan Børre Knudsens meninger over tid har kostet ham jobben, bostedet og kontakten med sine barn. Det er en utvikling som virkelig pirrer engasjementet til publikum. Hustruen Ragnhild har stått ved hans side hele tiden og regissøren får frem en sørgelig side ved til stadighet å bevege filmen mot henne. Det er en genuin kjærlighet de har for hverandre, som fanges opp av kamera.
Selv om det er vondt å se Børre gå gjennom de ulike symptomene, blir vi som tilskuere nesten forvirret over hva vi skal føle for ham. Gjennom velvalgte arkivklipp ser vi at han var en av Norges mest mislikte menn ved å gjøre stadige protester på kirkegårder og sykehus. Denne gode sidestillingen vi ser mellom fortiden og nåtiden er godt sydd sammen til en engasjerende historie. Spesielt ironien som forekommer ved Børres stadige protester til sykehusene hvor de “dreper små barn”, til at han selv må i dag krype til disse sykehusene for å medisinere seg.
Gjennom godt fotograferte bilder fra hans hytte i Balsfjord, holder han fremdeles sitt bånd med Gud og jobber for de kristne verdiene. Til tross for den overdådige religionsrammen rundt denne dokumentaren velger likevel regissør Fritjof Kjæreng å holde et nøytralt og rolig, men likevel et svært nærgående, blikk på Børre Knudsen. Vi blir kanskje ikke overbevist, men beveget av det han har å si. Filmen har ingen låst målgruppe og vil fremme tanker hos både tilhengere og motstandere av den pensjonerte presten.
Da filmen er på intet mer enn 75 minutter, legger den noen kort på bordet som den ikke utvikler mye på. Jeg savnet derfor enda litt mer bakgrunn om Børres familie og historie, selv om det er imponerende å se arkivbildene filmskaperne har greid å grave frem. Filmen hadde hatt større effekt om den i tillegg hadde fokusert enda mer på hvordan barna deres ble preget av dette, da dette er introdusert, men er svært underutviklet. Filmen har et potensiale til å bli tematisk større og ville godt hjulpet ved å trekke inn hvordan selvbestemt abort er i dag. Den makter likevel å fremme representasjonen av en kristen opprørsmann som slåss for det han tror på, selv om majoriteten er totalt uenig i han.
En prest og en plage er en film som viser hvor stor tro en ødelagt mann kan ha til sin gud, til tross for at han har ødelagt for så mange andre. Amen.
