Meny Lukk

“Everest” – Når nesten toppen

Basert på den katastrofale Mount Everest-ekspedisjonen fra mai 1996, glir Jason Clarke, Josh Brolin, John Hawkes, Jake Gyllenhaal og flere i rollene til de noble klatrerne som kun hadde et mål i øyet. Å bestige toppen av verden. Lite visste de at tauforsinkelser, dårlig forberedte klatrere og en forferdelig snøstorm under ekspedisjonen skulle sette de i stor fare.

Med en gang man skal skrive en film etter virkelige hendelser vil man nok innse at en ekspedisjon ikke nødvendigvis følger klassisk dramaturgi. Man klør seg i hodet over hvordan man skal pusle sammen dette til en engasjerende og godt fortalt historie, men likevel fortelle om den virkelige ekspedisjonen som fant sted for under 20 år siden. Her faller Everest litt gjennom isen. Til tross for de nydelige bildene, som gir oss dybde og skala i dette massive 3D-eventyret, blir det vanskelig å holde styr på alle de 34 karakterene som reiser samtidig den våren. På veien opp fjellet er det flere baser og punkter, noen må ned og gi en oksygentank, noen må opp for å feste tau og andre må ned for å hjelpe en som holder på å falle av. Du som tilskuer kjenner ingen igjen, for de må jo skjules bak snøbriller, tykke jakker og store mengder snø, og du sitter og ønsker du hadde et kart hvor du kunne stedfeste alle karakterene du såvidt vet noe som helst om.

Det er en kjempestor ekspedisjon, med et flott cast, men vi blir usikre på hvem vi skal heie på eller hvilket team. Alle får korte scener hvor deres bakgrunn for ekspedisjonen blir fortalt, men det blir altfor lite for oss å komme tett på team-medlemmene. Everest hadde gjort seg aller best som en miniserie på 3-5 episoder. Gi oss god tid til å bli kjent med alle karakterene og farg karakterene som mer komplekse enn det de er i denne filmen. Til og med vis litt mer av sherpaene, som selvsagt blir viet altfor lite tid til, i motsetning til filmens store stjerner. Et annet problem er at alle ulykkene skjer på veien ned fra fjellet, noe som gjør karakterenes store ønsker om å bestige fjellet særdeles antiklimatiske. De når toppen av fjellet uten at vi som seere følte noen fare eller oppbygging til det, som om fjellet var mye enklere enn vi trodde.

Lyd og bilde er hva filmen selger best. Gjennom grandiose helikopter-shots, storslåtte bildekomposisjoner og med et lydbilde bestående av alle mulige lyder av snø, vind og is vi kan tenke oss, gir Everest kinogjengerne en utrolig opplevelse. Josh Brolin, Jason Clarke, Jake Gyllenhaal, Emily Watson, John Hawkes og til og med den kjedelige Sam Worthington, gir oss troverdige prestasjoner, som garantert kommer av å ha delvis spilt filmen i Nepals flotte fjellrike. Vi får følelsen av at Mount Everest er en fryktinngytende karakter, som alltid har siste ordet når det gjelder kampen mellom mann og natur, og en intens kamp er det virkelig!

Everest klatrer veldig høyt opp som en klassisk “survival film”, med gode prestasjoner, et livlig lyddesign, spenning under ekstreme situasjoner og storslåtte naturbilder. 2 timers spilletid er dessverre ikke nok for en så fantastisk ekspedisjon, som hadde så fryktelige følger.  Å bestige fjellet blir et rotete antiklimaks og den snubler på vei ned, når vi som seere kjenner karakterene for lite og ikke vet hvem vi skal bry oss mest om.


Everest – Regissert av Baltasar Kormákur; skrevet av Simon Beaufoy, Lem Dobbs, Jusin Isbell, Mark Medoff, William Nicholson; med Jason Clarke, Josh Brolin, Jake Gyllenhaal, John Hawkes. 
Spilletid: 2 t. 1 m. Land: USA/Storbritannia. Premiere: 18. september 2015. Aldersgrense: 9 år.

Relaterte innlegg