[usr 4,5]
En synsk kjøreskolelærer, en familie hjemsøkt av deres tidligere matriark, en avdanket satandyrkende popmusiker og en haug med spøkelser. Denne miksen av karakterer førte til den morsomste opplevelsen på Ramaskrik hittil, og ut fra latterbrølene fra salen vil jeg anta at de fleste er enige med meg.
Rose Dooley (Meave Higgins) er som sin far, og er født med evner utenom det vanlige, hun kan nemlig snakke med spøkelser. Gjennom sin oppvekst, jobbet de sammen om å utdrive spøkelser i alle forskjellige former, helt til en dag alt gikk galt og Rose sin far dør i en forferdelig ulykke. Hun sverget at hun fra den dagen av, aldri skulle bruke evnene sine igjen. I et stort slott på den andre siden av byen bor “One hit Winter”, en middelmådig popsanger som hadde én hit på 80-tallet. Christian Winter (Will Forte) tyr dermed til drastiske tiltak for å komme på topp igjen. Et satanistisk ritual, som krever en jomfru. Et annet sted i samme by, hjemsøkes Martin Martin (Barry Ward) og datteren hans Sarah (Emma Coleman), av deres avdøde kone og mor. Hun styrer livene deres totalt, og datteren krever at faren skal ringe Rose for å få hennes hjelp. Rose ønsker ikke å blande seg inn, men når Sarahs liv står på spill, bestemmer hun seg for å ta i bruk kreftene sine likevel.
Dette er en innviklet, spennende og original historie, med masse britisk humor. Den kan på mange måter minne om What we do in the shadows (Waititi, 2014), da det er mye samme type situasjonshumor, som føles veldig naturlig og passer karakterene perfekt. Det er akkurat nok bakgrunnshistorie til å knytte seg til karakterene, med morsomme tvister som gjør at man aldri er helt sikker på hva som kan skje. Det er mye absurditet, det er mye som skjer, men alt er flettet sammen i en perfekt liten irsk pakke.
Det er sjeldent man finner slike perler som man oppriktig ler av, og denne filmen er virkelig extraordinary!
Extra Ordinary – Regissert av Mike Ahern & Enda Loughman; med Meave Higgins, Will Forte, Barry Ward & Emma Coleman . Spilletid 1. 34m. Land: Irland.
