Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant – Regi: Felix Herngren – Nice Drama / Film i Väst / FLX Comedy AB – 1 t. 54 min.
Tilfeldigheter førte meg til å se Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant. Det var på ingen måter meningen at jeg skulle se filmen, men jeg kan heller ikke si at jeg angrer på at jeg gjorde det. Denne anmeldelsen blir derfor noe kortere enn normalt, men jeg skal prøve å gi min mening uansett.
Hundreåringen Allan, spilt av den svenske komikeren Robert Gustafsson, er fra seg av sorg og raseri etter at en rev dreper katten hans. Han tar hevn ved å fylle åte fullt av dynamitt. Dette fører til at han havner på gamlehjem, men på tross av sine 100 år er Allan enda i god form, så han rømmer.
Det er ingen enkel måte å gi en kort oppsummering av plotet til filmen uten å avsløre for mye. Allan roter seg godtroende opp i alle mulige slags situasjoner og hendelser over hele verden, gjennom både tilbakeblikk på tiden som ung mann og i nåtiden, der han er i sine beste hundre år. Hendelsene er absurde og langt fra troverdige, hadde det ikke vært for at de også er så morsomme at jeg kjøper dem uten å tenke over det en andre gang.
Skuespillet er i tillegg bra, og man spiller godt på stereotyper, i alle fall så langt jeg kan se. Helt bevandret i svensk kultur er jeg tross alt ikke. Jeg vil tro at fans av boka nok vil finne denne filmen tilfredsstillende, da det virker som om filmen har blitt godt adaptert og det meste har blitt tatt med.
Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant skal være en av Sveriges dyreste filmer så langt, og den trenger suksess for å holde budsjettet. Det er en suksess jeg unner filmen, da jeg fant den svært underholdende og overraskende morsom. Dette er en feelgood-film på sitt sterkeste.
