En familie settes på prøve når de i står i fare for å miste familiegården, på grunn av mangel på skjøte. Familien bruker all sin fritid på å plukke fersken, samtidig som de protesterer mot myndighetenes behandling av bøndene. Carla Simón og Arnau Vilaró blander følelser og temaer i dette familie-dramaet.
Historien om denne utvidede familien fortelles med en jordnær stil, og vi får oppleve situasjonen fra ulike generasjoners perspektiv. Det er tydelig at de reagerer og håndterer problemene de møter på forskjellige måter. Dette er et interessant element i filmen; hvordan noen ignorer problemene, noen krangler, mens barna kun er opptatt av å finne nye steder å leke. De minste ungene, Iris, Pere og Pau, skaper noen pusterom mellom konfliktene hvor de gjør alt fra å løpe rundt, leke krig, til å opptre sang og dans for resten av familien (en scene mange sikkert kjenner igjen).
Filmen har en dokumentarisk og naturtro følelse ved at det er lite bruk av musikk og mange enkle øyeblikk hvor karakterene bare lever. Det føles ofte som øyeblikkene har oppstått naturlig, og kameraet bare er der tilfeldigvis. Naturen er en stor del av handlingen, og blir derfor en stor del av det visuelle. Frukttrærne blir et vakkert motiv i den strålende solen, med lyset som kommer gjennom grenene og treffer ansiktene. Dette, sammen med lydene av vind, insekter, fugler og alt imellom skaper en idyllisk setting uten å romantisere det. Øyeblikkene og stedene føles ekte, noe som forsterkes av autentiske skuespillerprestasjoner.
Hvis noen hadde fortalt meg at skuespillerne faktisk var i slekt, hadde jeg trodd på det uten å nøle. Et eksempel stikker seg ut. Familien spiser et måltid sammen ute, med bestefar på enden av bordet. De er ganske mange, folk snakker i munnen på hverandre, krangler med smil i munnviken, Iris vil ikke spise snegler og mister tålmodigheten raskt. Det føles improvisert, i likhet med mange andre scener. Om ikke, er det rett og slett godt skrevet.
På den ene siden, er det veldig lite som skjer i løpet av de to timene, som gjør at filmen føles litt dratt ut. Mye av tiden går til fersken plukking eller diskusjoner om samme situasjon/problem. Dette trenger ikke å være en negativ ting, spesielt fordi den visuelle siden har så høyt nivå. Lys- og lydbruk gjør hverdagslige øyeblikk vakre. På den andre siden ligger det mye under overflaten. I tillegg til problemene innad i familien, kommenterer filmen på større politiske konflikter som bøndene i området sliter med. Blant annet urettferdige priser.
Carla Simón skaper en jordnær og visuelt vakker historie i Ferskenlunden i Catalonia. Det er en film som diskuterer familiedynamikk, forandring, politikk og mer. Til tross for et litt langsomt tempo, lander filmen godt på begge beina.
"Ferskenlunden i Catalonia" regissert av Carla Simón . Med: Jordi Pujol Dolcet, Anna Otin, Xènia Roset, Albert Bosch. Spilletid: 2 timer. Land: Spania. Aldersgrense: For alle. På kino: 09. september.
