Kalenderen har bikket inn til oktober. Bladene faller, temperaturen synker og kveldene blir mye lengre. Dette er noen av tegnene på sat halloween nærmer seg, og halloween går hånd i hånd med skrekkfilmer. På denne tiden av året kommer det som regel en rekke med nye skrekkfilmer på kino. De fleste er som regel fra USA men nå vil også vi nordmenn slenge oss på. Jeg presenterer Forbannelsen!
Året er 1918. Spanskesyken herjer voldsomt og vi er nå i sluttfasen av den første verdenskrig. Når en pastor og hans sønn returnerer til Nord Norge får de i oppgave om å reise en splitter ny kirke. Pastoren trosser alle advarslene og bestemmer at den nye kirken skal bygges på samisk jord. Gruvearbeiderne starter gravingen av plassen når de finner ut at det samiske område er en tidligere gravplass. Når levningene blir fjernet og byggingen av kirken fortsetter går ting virkelig galt i bygden. Har de nå gravd ut noe skumlere en gamle levninger?
Med Forbannelsen har jeg mye å ta for meg, både bra og dårlig. For å ikke virke for kritisk kan jeg starte med det positive med filmen. En av filmens høydepunkter kommer når det spirituelle og det overtroiske blir utforsket. Disse elementene virker å være basert på samisk tro. Når disse elementene kommer inn i filmen stiger opplevelsen ganske betraktelig. Det er med disse jeg får en skikkelig skrekk følelse. Disse scenene er bra regissert og de er paret opp med veldig bra musikk. Musikken står også som et av filmens høydepunkter.
Forbannelsen har truffet bra på overnaturlig skrekk, problemet er bare at de slipper den delen av filmen helt, og det er nesten skammelig spør du meg. Manusforfatter Henrik Dahlsbakken har valgt å gjøre siste akt av filmen og klimakset til et nærmest krim drama istedenfor å bygge på den fantastiske overnaturlige skrekken. Dette er veldig dumt og det ødelegger opplevelsen for min del. Å vite hva man har som er bra er en viktig del av å være filmskaper, og i Forbannelsen feiler de. Dette er også ekstra irriterende med tanke på at sluttscenen er veldig kul.
Valget om å ta filmen over i en drama retningen er også veldig lite passende med tanke på at de fleste skuespillerprestasjonene i filmen ikke er spesielt gode. Eva Nergård, Dennis Storhøi og Ellen Dorrit Petersen er de eneste i filmen som får godkjent i min bok. Resten av prestasjonene virker enkle og lite overbevisende. Dette hjelper virkelig ikke filmen.
Forbannelsen blir til syvende og sist stående som en film som ikke lever opp til sitt potensiale. Hadde de valgt å basere hele filmen på den overnaturlige skrekken som blir introdusert i starten kunne de sittet igjen med en kul skrekkfilm. Dessverre blir det servert en uryddig og middelmådig film som ikke imponerer på noen måte. Forbannelsen blir derfor en film som man kan lett hoppe over.
"Forbannelsen" Regissert av Henrik Martin Dahlsbakken. Spilletid: 1 time og 44 minutter. Skuespillere: Jan Sælid, Eva Nærgård, Tarjei Sandvik Moe, Dennis Storhøi, Ellen Dorrit Peterson. Aldersgrense: 15 år
