[usr 2,5]
Levende legende Carroll Shelby (Matt Damon) er en fremdragende racerfører, men etter å ha vunnet Le Mans er han nødt å gi seg grunnet alvorlige hjerteproblemer. Når bilgiganten Ford må finne en måte å bli relevant i blant den yngre generasjonen, blir Shelby hyret inn for å designe en bil som kan vinne Le Mans for dem. Ikke bare må de finne en måte å vippe Ferrari av pallen som verdens ledende racing-selskap. Shelby må også få Ford sine sjefer til å akseptere den problematiske engelskmannen Ken Miles (Christian Bale) bak rattet om de skal ha en sjans til å vinne.
Det er ikke en eneste “petrolhead” i verden som ikke har siklet over den originale Ford GT40, et pur maskulint fartsmonster som er halvveis europeisk kunstverk halvveis amerikansk grynt. Å se bilens mange farger og versjoner igjennom sin forhastede utvikling er en fryd, men foruten sin mekaniske hovedperson er Ford V Ferrari dessverre en forglemmelig affære.
Filmen følger den forutsigbare biografi-formelen til punkt og prikke, steril for overraskelser. Billøpene er heller ikke minneverdige. Det kuttes konstant til gasspedaler og girspaker, en effektiv, men nå merkbar klisje innen undersjangeren. Mange av de samme tropene er å finne i Rush fra 2013, men det er en mye skarpere, mer fokusert, og ikke minst betraktelig mer underholdende film enn Ford V Ferrari.
Mye av problemet virker til å ligge i manuset. Det er tamt, og gir ikke karakterene noe å utfolde seg med. Ken Miles fremstår som en særs usjarmerende karakter med et manglende ordforråd, og det er vanskelig å forestille seg Christian Bale bære skylden for det. Matt Damon gir en jevn tolkning av Carroll Shelby, men får heller ikke stort å spille på. Han ligner heller ikke særlig mye på sin historiske motpart, som hjelper lite på troverdigheten til karakteren. Resultatet er ikke så mye et biografisk portrett av Shelby som det er Matt Damon i cowboy-hatt med en middels sørstatsdialekt. Filmens andre roller fylles av overspilte og endimensjonale antagonister, og en totalt bortkastet Caitriona Balfe (mest kjent for sin fremdragende hovedrolle i Outlander).
Filmen berges sånn halvveis av kompetent foto og regi. James Mangold har hatt en noe ujevn karriere, men leverte uforglemmelig superhelt-western av ypperste klasse med Logan fra 2017. Ford V Ferrari er ikke i nærheten av den kvaliteten, men er likevel en flott film å se på. Det ligger en merkbar kjærlighet for bilene i filmen når man ser måten de er lyssatt og rammet inn. På det vis, har filmen noe til felles med den tåpelige og latterlig gøyale remaken av Gone in 60 Seconds fra 2000. Om bare Ford V Ferrari kunne vært halvparten så underholdende som det makkverket.
Ford V Ferrari er en flat og langdryg film om et interessant kapittel i bilracingens historie. Filmen leverer ingen overraskelser eller minneverdig innhold, men er kompetent regissert og produsert. Er man fan av Ford GT40 og 60-tallets livsfarlige og romantiske racing, er det sånn delvis verd filmens to og en halv times spilletid. For alle andre anbefaler jeg heller et gjensyn med Rush, eller Flåklypa Grand Prix.
Ford V Ferrari –regissert av James Mangold ; med Christian Bale, Matt Damon, Caltriona Balfe, Jon Bernthal og Josh Lucas. Spilletid: 2t 32m. Land: USA. Premiere: Aldersgrense: 9 år.
