Frøken Julie – Regi: Liv Ullmann – Maipo Film / The Apocalypse Film Company / Senorita Films / Subotica Entertainment – 2 t. 13 min.
Frøken Julie er basert på August Strindbergs naturalistiske teaterstykke ved samme navn, som handler om grevinnedatteren Julie (Jessica Chastain) som prøver å forføre en av hennes fars nærmeste tjenere, Jean (Colin Farrell). Jean har helt siden barndommen vært betatt av den fortryllende frøken Julie. Men på grunn av sin klassetilhørighet, har han alltid måtte holde seg på avstand, og nøye seg med å ta kokken Christine (Samantha Morton) til sin forlovede. Hele handlingen foregår i løpet av et intenst døgn under midtsommeraftenen, hvor mye alkohol konsumeres, som fører til nokså ubehagelige episoder.
Liv Ullmann som regissør er tydelig forankret i teateret fremfor filmmediet, en tendens vi ser i alle hennes filmer. Og det er så klart ikke noe galt i det, selv om det til tider er visse scener som virker for teatralske, spesielt i filmens første halvdel. Kanskje blir man vant til denne teatralske atmosfæren senere utover filmen? Jeg fryktet noen ganger at denne filmen dessverre kunne ende opp som den latterlig teatralske og overfladiske tårepersen Victoria (2013). Men tvert i mot viste Ullmann oss teaterkunst av ypperste klasse. Det er ingen tvil om at man hadde blitt rørt av dette fremført på scenen.
Det er så klart de tre mesterlige skuespillerprestasjonene som virkelig bærer filmen på sine skuldre. Alle viser sitt fulle potensiale, og gir rett og slett alt de har. Alle har sine øyeblikk hvor de får være i sentrum og utfolde seg bredt. Samantha Mortons karakter, som er nokså passiv i starten, ildner til i et vakkert rasjonelt raseriutbrudd senere i filmen, og tar Colin Farrell helt på sengen. Colin Farrell gjør sin desidert beste rolleprestasjon, med en tykk irsk aksent og en litt overdrivende mine her og der.
Det er nok sikkert unødvendig å si at Jessica Chastain nok en gang leverer en superb skuespillerprestasjon, som etter min mening også er en av hennes beste og mest kraftfulle til nå. Man kan se på måten hun spiller på at hun har mange likhetstrekk med Liv Ullmann selv, ikke bare i utseende men også hennes mesterlige naturalisme som Ullmann i en Ingmar Bergman-film. Er Chastain Ullmanns cinematiske arvtager?
Selv om filmen kan virkelig litt treg og teatralsk i begynnelsen, som et rent cinematisk teaterstykke som tar få filmatiske sjanser, er det nettopp i teaterkunsten hvor rollebesetningen virkelig skyter fram, hvor alle tre i rollebesetningen leverer sine livs roller. Spesielt Chastain, som virkelig fortjener en Oscar-nominasjon for hennes rolle i Frøken Julie, for dette er en prestasjon av Ullmannske proporsjoner.
