[usr 2]
Denne anmeldelsen av Game of Thrones inneholder spoilers.
Da er omsider siste sesong av tidenes mest profilerte TV-serie i gang, og resultatet er ganske så underveldende. Ikke overraskende, med tanke på at serien har konsekvent syknet i kvalitet siden den tok igjen, og på mange måter forlot, George R.R. Martin sine bøker. Joda, det har vært noen minneverdige øyeblikk – Cersei som blåser opp The Sept of Baelor, Daenerys i krig mot Lannister-armeen, avsløringen av Jon sin sanne identitet – men dialog, skuespill og narrativ har alle lidd av Martin sin manglende stemme.
Hele første episode av sesong 8 fungerer essensielt som et oppsett for hvor alle karakterene er i forhold til hverandre. Det forsøkes halvhjertet å etablere noen nye konflikter, blant annet i mellom Sansa og Daenerys. Problemet er at seriens primær-antagonisme er såpass svart-hvitt nå med zombie-hæren på vei, at personlige konflikter mister sin potens. Dette må manusforfatterne også ta en del av skylden for, som har mistet grep om spenningen imellom karakterene.
Det hele utspiller seg som en slags dysfunksjonell familiegjenforening, med noen spennende og noen unaturlige møter. Dette var også et problem i forrige sesong, hvor visse karakterer ble ført sammen på en unaturlig måte. ”The fantasy football team” som formet seg rundt Jon i forrige sesong på vei nord for The Wall er et godt eksempel. Det har ikke enda blitt såpass ille i sesong 8, men Pilou Asbæk i rollen som Euron Greyjoy er like ulidelig som før, og en scene med Jon, Daenerys og hennes to gjenlevende drager var smertefullt dårlig på mange vis. Dialogen er ikke særlig godt skrevet, og skuespillet lider på grunn av det. Tiden hvor Game of Thrones var både den mest populære, best spilte og best skrevne serien på TV er forbi.
Alt er ikke like dårlig, dog. En død gutt hengt opp på en vegg omringet av kroppsdeler minner oss på brutaliteten og ubehaget serien evner å skape. Sam Tarly sine scener var vonde og genuine. Settene og kostymene er selvfølgelig like bra som de alltid har vært, og introen er overraskende nok blitt forandret på. Det føltes rart med en gang, men med ettertanke fungerer det. Det strammer også inn fokuset på historien, og hvor sentralisert den er blitt.
Game of Thrones er tilbake, men slår ikke på stortromma med første episode. I stedet settes scenen for hva som utvilsomt blir episke action-sekvenser senere i sesongen. Dessverre er det tydelig at kvaliteten på dialogene og den grunnleggende historiefortellingen er på nivå med forrige sesong. Jo mer påkostet og voldsom serien blir, jo tommere blir den for menneskelig kvalitetsinnhold. De viste ingen tegn til å forbedre det med første episode.
Game of Thrones – skapt av David Benioff and D. B. Weiss. Med Kit Harington, Emilia Clarke, Sophie Turner, Peter Dinklage og Lena Headey. Land: USA. Spilletid: 54m. Aldersgrense: 15 år.
