Gentlemen – Regi: Mikael Marcimain – Sverige – 2 t. 21 min.
Etter et tilbud om å skrive en bok om Det røde rommet, befinner Klas seg i en uheldig situasjon med hans nye venn Henry Morgan, en mann som later til å ha levd et helt utrolig liv. Henry Morgan er jazzpianist, komponist, bokser og også en god gammeldags gentleman. Henry Morgan kan snu alle situasjoner, både heldige og uheldige, og gjøre dem til en fest. Sammen med Henry Morgan må Klas finne en måte å overleve usansynelige situasjoner og hendelser, samtidig som Klas skal skrive en bok. Og istedet for å skrive om Det røde rommet ender Klas med å skrive om Henry Morgans liv og hvordan denne gentleman’en ble til.
Dette er svensk film på sitt beste i min mening. Den har flott klipprytme, flott lydspor og meget gode skuespillerpresentasjoner. Filmen overrasket på noen områder og den holdt meg spent på hva som skulle komme senere. Filmen har noen parallelle historier som blir fortalt i flashbacks og flashforwards, som til slutt ender opp i nåtiden, og dette gjort på en meget god måte. Man går ikke glipp av noe og filmen klarer å kaste lys på visse hendelser og hvorfor de forekommer. Alt kommer til slutt sammen og man forstår hvorfor disse karakterene reagerer slik som de gjør. Filmen har også noen noir-elementer som er ganske forfriskende innen dagens filmer. Filmen representerer også tidsperiodene den foretar seg meget bra og alt virker veldig genuint.
Dette er god, svensk drama på sitt beste, samt et interessant kunstverk. Svensk film har alltid vært en favoritt, og det er filmer som dette som virkelig overbeviser meg at svensk film er i en klasse for seg selv. Men dette er ikke en film man ser hvis man vil se noe lett. Dette er en kunstfilm med sterke uttrykk og det kan bli noe tungt i lengden. Men er man i rett humør for analyse, så er dette filmen å se.
