I 2019 tar ekstremværet over kloden og utsetter folk i diverse land for farer. Millioner dør på en dag av en hetebølge, oversvømmelser kommer i hytt og pine, tornadoer og sandstormer inntreffer ofte og alt er menneskers feil. Ingen så tegnene på at jordkloden kom til å gå under, så ingen gjorde noe med det. Det er frem til arkitekten Jake Lawson (Gerard Butler) tar initiativ til å bygge et nett med satellitter rundt jorda som skal holde naturelementene i sjakk slik at ekstremværet som herjer skal gi seg. Han samler folk fra forskjellige nasjoner (før du spør, ja, Norge var en av dem) og bygger det som blir kjent som “Dutch Boy”. Etter en konflikt mellom Lawson og en av de statlige personene ombord på romstasjonen blir Lawson tatt av prosjektet og kontrollen blir gitt videre til Lawsons bror, Max (Jim Sturgess).
Tre år senere er USA nødt til å gi fra seg kontrollen på Dutch Boy til det internasjonale samfunnet, og det skal skje innen to uker. Det er på begynnelsen av disse to ukene at et team fra FN kjører rundt i Afghanistans ørken og oppdager at en hel landsby er blitt fryst til døde. Dette viser seg å være grunnet en funksjonsfeil i Dutch Boy og amerikanerne bestemmer seg for at de skal prøve å fikse det i skjul slik at overdragelsen av systemet ikke skjer med en feil. De får sende opp én mann til å fikse problemet, og du gjettet det, det er Jake Lawson.
Det blir fort oppdaget at det ikke er en vanlig funksjonsfeil, men en intensjonell handling. Det er her det begynner et kappløp mot tiden før alle stormene som formerer seg sammenslåes og lager en geostorm.
En av de første tingene jeg tenkte på når filmen startet var en tidligere anmeldelse av “En ubehagelig oppfølger”. Filmen åpner med videoer og filmer av naturkatastrofer som faktisk har skjedd og med en fortellerstemme som sier at menneskene ikke leste signalene som kom. Det fikk meg til å tenke på at vi ikke tar de nylige flommene i USA og ekstremværet alvorlig nok til å gjøre noe ordentlig med det.
Noe av det jeg antar hjalp med å forme inntrykket mitt av filmen var at jeg ikke så traileren først. Så for meg var dette en helt vanlig katastrofefilm. Det var scener og plot twists som en kunne se lenge før de skjedde og dermed ingen overraskelsesmomenter da de utspilte seg på lerretet. I tillegg var det ganger hvor det var innslag av komedie, men det var så tørt og virket alt for påtvunget til å kunne nytes tilstrekkelig. Annet enn det så var det en familiedynamikk mellom Lawson-brødrene og datteren til Jake som var rørende, men det er bare et billig triks for å øke medlidenhet for karakterene og investere seg i karakterene. Avslutningen var intens, og selv om jeg visste hva som kom til å skje ut i fra ren, god intuisjon, så klamret jeg meg litt hardere til jakken i fanget mitt og håpet på det beste.
Geostorm – regissert av David Ellison; skrevet av Dean Devlin; med Gerard Butler, Jim Stugress, Ed Harris, Abbie Cornish, Alexandra Maria Lara Lengde: 1 t. 49 min. Land: USA Premiere: 20. oktober 2017. Aldersgrense: 12 år .
