Ghostbusters: Afterlife er den nyeste filmen i serien. Filmen opptrer som en etterfølger for de to første filmene, men den har ingen tilknytting til 2016 filmen. Etter å ha vært på visning på en kald Trondheims novemberdag kan jeg si at jeg ikke fryser på innsiden, for Ghostbusters: Afterlife varmet både mitt hjerte og min sjel. Jeg må innrømme at denne filmen virkelig knuste mine forventninger. Spøkelser et for fullt tilbake på skjerm og jeg kunne ikke vært mer begeistret.
I Ghostbusters: Afterlife følger vi den lille familien som består av mor Callie(Carrie Coon), sønn Trevor (Finn Wolfhard) og datter Phoebe (Mckenna Grace). Familien sliter økonomisk og når de blir kastet ut av sin leilighet blir de tvunget til å flytte. Callies far døde nylig og han etterlot alt til Callie, noe som sjokkerer henne siden de ikke har hatt kontakt på evigheter. Mens de prøver å sette seg inn i den nye hverdagen tar Phoebe opp interesse for hennes bestefars mysterier, og med sin nye venn Podcast (Logan Kim) dykker de dypere in i byens hemmeligheter. Når deres avdøde bestefars identitet blir avslørt skjønner barna at de må tre frem for å redde ikke bare byen, men også verden.
Den nye Ghostbusters er regissert av Jason Reitman. Jason er sønn av Ivan Reitman som er kjent for å stå bak de to første Ghostbusters filmene. Det passer bra på mange måter, ikke bare fordi filmen i en veldig stor grad handler om arv, men også fordi Jason Reitman er en veldig dyktig regissør. Filmen er satt sammen på en nydelig måte og Jason må få skryt for dette. Hans evne til å vise frem historien fra veldig forskjellige sider en noe av det som gjør filmen så interresant. De dramatiske scenene er veldig gode, man kan føle konfliktene innad i familien og Jason er ikke redd for å legge ansvar på sine skuespillere. Filmens actionscener er veldig gøy å se på, og de oppfattes som naturlige satt inn i historiens kontekst. Viktigst av alt må nok være de scenene fylt med spenning. Jason angriper disse scenene på en måte som trekker meg sakte men sikkert ut mot kanten av kinostolen. De er ikke direkte skumle, men jeg føler virkelig på en deilig nervøsitet. Regi og historiefortelling mottar en skinnende stjerne i margen for denne filmen.
Jeg må også fokusere litt på manus i filmen. Når det gjelder etterfølgere til gamle blockbuster-klassikere er det ofte en vanskelig balanse å holde. Hvor mye originalt skal man ta inn og hvor mye skal man basere seg på filmen som vi alle kjenner fra før av. Her slår Afterlife til med den rette fremgangsmåten. Filmen er i starten satt opp som en original historie, ser man bort fra prologen tar det litt tid før den opplagt hører til en Ghostbusters film. Sakte men sikkert ser man flere og flere hint fra de gamle filmene og det blir som en gave satt sammen av to verdener. Referansene til de gamle filmene er ikke bare veldig kule, men de gir mening og hjelper med å bygge denne historien videre. Gjenforeningen med noen av de gamle karakterene er også veldig morsom. Manuset er ikke perfekt, og det har noen punkter som jeg synes blir litt for klein, men alt i alt er manuset godt.
Jeg vil også påpeke at denne filmen ser veldig bra ut. Produsentene har gått fullt ut for at denne filmen skal oppleves som ekte. Set-designet er plukket fra øverste hylle og bidrar veldig med å sette liv til historien. Kombinasjonen av praktiske og digitale effekter er noe jeg setter stor pris på. De har i mange scener brukt praktiske effekter der det er mulig og dette er noe jeg respekterer. Spøkelsene er veldig kule og klassiske, de digitale fremvisningene setter spøkelsene i et sterkt lys. Spesielt marshmallow spøkelsene!
Ghostbuster: Afterlife er en opplevelse, mange ganger gjennom filmen ble jeg sittende med et stort smil, vitsene var morsom og referansene til de originale filmene gjør meg glad. Det er noe spesielt med å sitte i en kino stol som rister når jordskjelvene herjer på skjerm og ulydene fra spøkelse som fyller rommet med spenning når våre helter desperat jakter dem.
For første gang på veldig lenge må jeg innrømme at denne filmen fikk meg til å føle meg som et barn igjen og å få oppleve gleden av å se en skikkelig spenningsfilm på storskjerm. For dette må jeg bare runde av med å si at Ghostbusters: Afterlife anbefales på det høyeste.
"Ghostbusters: Afterlife" Regissert av Jason Reitman. Spilletid: 2 timer og 4 minutter. skuespillere: Carrie Coon, Finn Wolfhard, Mckenna Grace, Paul Rudd, Logan Kim, Celeste O´Connor, Bill Murray, Dan Aykroyd. Aldersgrense: 12 år
