The Grandmaster – Regi: Wong Kar Wai – Block 2 Pictures / Jet Tone Films / Sil-Metropole Organisation / Bona International Film Group – 2 t. 2 min
Filmen tar for seg livet til den legendariske Wing Chun-mesteren, Ip Man, som er mest kjent for å ha trent kampsportslegenden Bruce Lee. Filmen følger Ips liv fra midten av tredvetallet hvor klanskonflikten mellom Nord- og Sør-Kina er i fokus. Etter hvert kommer den japanske okkupasjonen, hvor Ip mister hele sin familie på grunn av sult. Etter krigen drar han i eksil til Hong Kong etter at Kina falt til kommunistene. Kampsporten er en ærefull idrett, en kunstform som holder på å gå tapt. Filmen tar også for seg vennskapet mellom Ip og kvinnekrigeren Gong Er, en kvinne som streber etter å bli best og samtidig prøver å hevne sin fars død. Hun er også den siste som kjenner til sin slekts hemmeligheter.
The Grandmaster er en godt koreografert kampsportfilm som virkelig får fram kung-fuens skjønnhet, men også de voldelige sidene ved den. Vondt og vakkert. Det slåss på alle områder, og kanskje de mest intense slåsscenene er ute i regnet, hvor Kar-Wai klarer å få dette til å se grasiøst ut gjennom slike grep som slow-motion, mens vi egentlig ser en lite grasiøs slåsskamp hvor menneskelige svakheter er lett synlige. Også må jeg jo si rett ut at alle slåsskampene er dødsråe. Kanskje ikke så overraskende siden det er koreografen Yuen Woo-Ping (Matrix, Kill Bill) som står bak koreografien.
Ellers så er det jo også en vakker film, og da tenker jeg spesielt på kinematografien som er slående og som virkelig får fram den rette atmosfæren til en hver tid, enten det er snø eller regn. Nok en gang gjenforenes regissøren med sin Robert De Niro, Tony Leung, i rollen som nettopp Ip Man. Det er en rolle som passer ham utmerket, som eldre vis man. I denne filmen kommer også Leungs fortellerstemme til sin rett, mens den til dels ellers har vært for overdrevent brukt i andre Kar-Wai filmer.
For en som ikke er stor fan av Wong Kar-Wai til å begynne med, synes jeg egentlig at The Grandmaster er den beste av de jeg har sett til nå. Kanskje er det fordi karakterene i denne filmen gjør forståelige handlinger, istedenfor å løse problemer ved å løpe vekk fra dem. Kanskje grunnen til at jeg liker denne film bedre rett og slett er på grunn av kampsporten, som jeg syns er ganske engasjerende og ikke minst interessant, på den måten at jeg vil finne ut mer om sporten.
Min oppsummering av The Grandmaster er at det er en film alle kampsportelskere kommer til å like, og som vekker en interesse for kampsporten selv, akkompagnert av god billedbruk og godt skuespill. Alt i alt en kampsportfilm som leverer varene.
