[usr 1]
Helle bor i et stort hus i Danmark med mannen sin Peter. Hun gleder seg til at han endelig skal pensjonere seg slik at de kan begynne livet sitt sammen som gamle. Etter hans siste arbeidsdag i selskapet han har jobbet for i nesten 50 år, har Peter på sin side planer om å fortsette arbeidslivet på andre måter. Helle og Peters ekteskap skjærer seg når Peter bruker alle sparepengene deres på «investere» i en vingård. Etter hvert flytter Peter ut til deres felles datter og prøver å leve livet som gammel ny-singel mann til det fulle. Helle utvikler et vennskap med deres felles bankrådgiver Trine. Alle rundt Peter og Helle prøver konstant å overtale de til å finne tilbake til hverandre og mener de er for gamle til å starte forfra i sin pensjonsalder.
Dette er en dansk romantisk intrigekomedie som har blitt sett av over 200 000 i Danmark. Den åpenbare målgruppen av filmen er eldre mennesker og filmen gir ikke veldig mye til tilskuere som faller utenfor målgruppen. Filmen prøver å gi et ærlig og uortodokst blikk på å bli gammel. Problemet er at plottet både er for forutsigbart og lite troverdig i den grad at karakterene sjeldent føles ut som ekte mennesker. Samtidig spiller filmen til tider nesten usmakelig mye på seksuell humor som (hvis) eneste verdi er å se at gamle mennesker oppfører seg som kåte tenåringer.
De fleste av karakterene rundt Helle og Petter bærer mer enn gjenkjennelige trekk fra konvensjonelle stereotyper i romantiske komedier. Disse karakterene gjør lite annet enn å bare er der for å hente inn billig latter fra publikum. Noen av disse karaktertypene er blant annet: Den dumme grisen som ønsker å ligge med alle kvinnene, og den oppgitte kona som lar, og i stor grad oppfordrer, han til å prøve. Den nye flørten til Peter som binder seg alt for raskt og viser seg å være små-gal slik at Peter lengter tilbake til Helle og hippie kvinnen som kler seg naken på stranden.
Det er nok fyll, nakenhet og rampestreker i filmen til å skremme bort enhver som ikke i det minste nærmer seg pensjonistalderen. I seg selv fungerer det for filmens hensikt med å portrettere disse eldre menneskene som livlige, uforsvarlige og dumdristige, men underholdningsverdien i det hele er relativt lav. Historien, sammen med «karakterutviklingen» er forutsigbar, svært forenklet og uengasjerende. For en vandt kino-entusiast er det vanskelig å leve seg inn i det som skal være filmens rørende øyeblikk da man gjerne har sett det før og vet hvor det kommer til å ende.
Happy Ending er til syvende og sist en ukomplisert komedie som spiller mye på at de vante konvensjonene nå gjenskapes og konverteres til eldre skuespillergalleri. Sex og fyll brukes på uortodokse måter nesten som et sjokk-element gjennomgående i filmen. Det er mulig at filmen slår godt an som lett underholdning blant Norges eldre kino-entusiaster, men jeg finner lite underholdning i den.
Happy Ending – skrevet av Mette Heeno og regissert av Hella Joof; med Birte Neumann og Kurt Ravn. Spilletid: 1t 36m. Land: Danmark. Premiere: 29.03.19. Aldersgrense: 18 år.(da den bare er registrert, ikke sensurert enda)
