Hjem – Regi: Tim Johnson – USA – 1 t. 34 min.
Jeg har skrevet tidligere at Dreamworks er i ferd med å ta igjen Pixar når det kommer til kvaliteten i filmene sin, i alle fall enkelte av de. Den første Madagascar-filmen (2005), Kung Fu Panda (2008) og How To Train Your Dragon (2010) viser alle Dreamworks Animation på sitt beste, dessverre har vi også flopper som Madagascar-oppfølgerne, Sherk The Third (2007) og Puss in Boots (2011). Deres nye satsning, Hjem, havner et sted midt på treet.
Bøffene er en rase romvesener på jakt etter et nytt gjemmested. De har bestemt seg for at jorden er perfekt. En kjapp og effektiv invasjon senere har de kontroll over hele planeten, og har plassert alle menneskene i en hyggelig kjempeforstad i Australia. Oi er en ganske klumsete bøff, og greier å sende ut en invite til hele galaksen, inkludert Gorgene, som bøffene vil gjemme seg fra. På flukt fra sine med-bøffer møter han Tipp, en menneskejente som er på jakt etter moren sin.
Som jeg sa innledningsvis havner Hjem midt på treet for min del. Filmen har absolutt sine øyeblikk, og jeg koste meg med den, men den når aldri helt de store spenningshøydene eller karakterer man virkelig bryr seg om.
Nå er det ikke slik at Oi og Tipp er dårlige karakterer. De er begge gjennomførte på sin egen måte, men de har ingen trekk som skiller seg ut for min del. De er karakterer vi rett og slett har sett før, selv om Dreamworks skal ha kudos for å ha en etnisk jente som hovedkarakter for første gang.
Som alltid har jeg et lite problem med dubbingen på norsk. Selv om de norske stemmene er gode, føler jeg det er en del morsomheter som forsvinner. Spesielt med tanke på Bøffenes talefeil. I originalversjonen har Jim Parson og Rihanna stemmene til hovedrollene, og jeg tror kanskje gjenkjennelsen tilfører karakterene den lille faktoren jeg føler at de savner.
Hjem er underholdende og koselig, det er det ingen tvil om, men dessverre lever den ikke helt opp til den standarden jeg vet Dreamworks kan produsere. Men heldigvis er den heller ikke studioets lavmål.
