Thanks for Sharing – Regi: Stuart Blumberg – Class 5 Films / Olympus Pictures – 1 t. 52 min.
Thanks for Sharing følger tre mannlige karakterer som lærer å kjempe mot sexavhengighet. Sponsoren Mike (Tim Robbins) er gift og har en narkosønn Danny (Patrick Fugit) som returnerer hjem etter åtte måneder som rusfri. Miljøaktivisten Adam (Mark Ruffalo) har levd i sølibat de siste fem årene. Når han møter Phoebe (Gwyneth Paltrow) sliter han med å med å fortelle henne om avhengigheten. Neil (Josh Gad) er i fornektelse om problemet sitt.
Det første som slo meg da jeg skulle se filmen var at dette er en amerikansk versjon av Shame (Steve McQueen, 2011), som portretter sexavhengige Brandon (Michael Fassbender) på en vond, men vakker måte. Brandon skammer seg over situasjonen sin og lever i fornektelse. Vi bevitner hvordan hele hans verden går i oppløsning på grunn av avhengigheten. Thanks for Sharing er i sjangeren romantisk komedie og dermed blir det et humoristisk portrett over noe som egentlig er alvorlig. Vi humrer over den overvektige karakteren Neil når han gnikker seg til fremmede damer på t-banen. Når Blumberg førsøker å vise alvorlige sider ved avhengigheten, feiges det ut og det hele løses med et komisk innslag.
Karakterene er omgjengelige og sympatiske, men vi kommer ikke ned i dybden. Vi får et etterlengtet gjensyn med skuespilleren Tim Robbins som har spilt i fantastiske Mystic River (Clint Eastwood, 2003) og The Shawshank Redemption (Frank Darabont, 1994). Han gjør en fin og troverdig rolle som sponsoren Mike. Rollen som den komiske, sextrengende Neil portretteres ypperlig av Josh Gad. Dynamikken mellom han og Pinks karakter Dede er det som fungerer best i filmen. Historien deres er den som underholder i størst grad. Blumberg bør roses for jobben med å sjonglere de ulike figurene i filmen, hvor alle vektlegges likt.
Amerikanske filmer har ofte en tendens til å bli en smule klisjé, og denne filmen er intet unntak. Sønnen til Mike returnerer hjem etter flere fraværende år. Det blir et far-sønn oppgjør som ender i tårevåte scener. Derimot blir dette for melodramatisk og det mislykkes i å prosjektere følelsene ut til publikum.
Thanks for Sharing er ikke en film som terger på hjernebarken over lengre tid. Den har noen fine og morsomme øyeblikk, men greier ikke sjonglere det alvorlige og det humoristiske. Filmen underholder, men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg heller burde sett Shame på ny.
En middelmådig film som underholder til en viss grad, men kun skraper på overflaten av problemet med sexavhengighet.
