Ari Folman ble for alvor kjent i 2008 med den animerte ”dokumentaren” Vals med Bashir, som blant annet vant en Golden Globe for beste fremmedspråklige film. Den ble beskrevet av Folman selv som en antikrigsfilm. Det samme kan sies om Folmans nyeste film, “Hvor er Anne Frank?”, som har blitt kategorisert som en familiefilm. Spørsmålet blir: kan holocaust og familiefilm forenes på lerretet?
Filmens premiss høres noe fikst ut. Kitty, Anne Franks fantasivenn som hun skrev dagboken sin til, våkner til live ut av dagboken som i dag er på Anne Frank-museet i Amsterdam. Anne Frank-museet er i huset der Anne og familien (og Kitty) gjemte seg for nazistene. Hun begynner da å lete etter skaperen hennes og skjønner mildt sagt lite når alt rundt henne er oppkalt etter Anne. Dagboken fungerer som Kittys sjel og i det hun tar den med ut fra huset blir hun etterlyst over hele Amsterdam som dagboktyven. Hun møter en pøbelgutt på hennes alder som veileder henne gjennom nåtiden og hva som skjedde med Anne Frank.
Vi får servert to narrativ: vi følger Kitty i nåtiden samtidig som tilbakeblikk til Anne Franks tilværelse under krigen. For de voksne vil utvilsomt Kitty-i-nåtiden-delen virke ganske ”cheesy”, selv om den bærer et godt budskap. Det dras paralleller mellom jødenes situasjon under holocaust og flyktningsituasjonen i Nederland i dag. Dette er dog et ganske beskjedent og grunnleggende humant poeng og ei like kontroversielt som man kanskje ville antatt. Men nåtiden og Kitty kan fungere fint for de yngre som en mer tilgjengelig vei, samt motpol, inn mot den til tider hjerteskjærende fortellingen om Anne Franks liv.
Og det er der filmen blir vanskelig. Framstillingen av fortellingen fra Anne Franks dagbok er veldig god. Den varierer mellom vakker og utrolig dyster, men er først og fremst veldig trist. Den magirealistiske animasjonsstilen drar fram sårhet, frykt og glede hos seerne. Samtidig blir det såpass voldsomt til tider, spesielt ved heftige lydeffekter, at jeg frykter filmen er mer tilpasset litt mer følelsesmessig robuste barn. Dette grunner også i den vanskelige tematikken filmen omhandler.
Her oppstår filmens største problem – tone. Hvor er Anne Frank? sin tone er; som følge av disse kontrastene mellom den naive verdenen til Kitty i nåtiden, og de til tider mørke tilbakeblikkene til 40-tallet; veldig ustabil. Filmen veksler mye mellom å være barne- og voksenfilm, som gjør at den kanskje ikke lander hundre prosent hos noen av partene. Spesielt dialogen i ”nåtiden” er til tider ganske elendig (Dette kan være den norske dubbingen sin skyld). Her vil nok eldre seere kanskje falle litt ut av historien, mens de unge antakeligvis ikke påvirkes i stor grad.
Derimot er filmens kanskje største styrke hvordan den klarer å forenkle holocausthistorien på en veldig forståelig måte. For de barna som ikke har blitt eksponert for grusomhetene fra den tiden er filmen en veldig fin inngang mot temaet. Fortellerperspektivet har tross alt utgangspunkt i en tenåring sin dagbok og det er sånn sett veldig passende at man får se situasjonen med litt ”uskyldige” briller. Her er det tatt i bruk en del veldig gode animasjonsgrep, deriblant Gestapos framstilling. Filmen er heller ikke redd for å ha det litt gøy, som er viktig når man skal presentere en såpass alvorlig tematikk for yngre. Anmelder kan forøvrig røpe å ha trukket på smilebåndet etter en meget god Luftwaffe-relatert prompevits.
En i bunn og grunn god film, med nydelig animasjon og et fint budskap – Hvor er Anne Frank? taper mye på tonevillhet som gjør den vanskelig å vite hvem den skal anbefales til. Det som er sikkert er at humaniteten som ligger i dagboken og hos regissør Folman, gjør at den vil berøre alle mennesker som ser den.
"Hvor er Anne Frank?". Regissert av Ari Folman. Med: Emily Carey, Ruby Stokes, Sebastian Croft, Ralph Prosser, Michael Maloney, Nell Barlow, Skye Bennett. Norske stemmer: Mia Betten, Milla Barr Kongsteien, Bjørn Skagestad, Erik Daniel Aubert, Johannes Joner, Mona Levin, Lena Meieran. Spilletid: 1 time og 40 minutter. Land: Frankrike/Belgia/Nederland. Aldersgrense: 9 år. På kino: 18. november.
