I løpet av de første minuttene av The War with Grandpa kjentes verden litt feil ut. Tittelkortet var gjort på en flat vegg, fargene var sterkere enn normalt, og klippingen og tempoet hadde en hyppig energi vi normalt ikke ser i live action. Når jeg så googlet regissør Tim Hill etter visningen, ga alt mening. Dette er en av mennene bak verdens mest elskverdige firkant, Svampebob Firkant. Hvordan henger dette sammen med filmen om tenåringen Peter (Oakes Fegley) som får soverommet sitt frastjålet av sin bestefar, Ed (Robert De Niro)? Ikke veldig.
Som nevnt så har filmen masse energi, som jeg kan se for meg er arvet fra Hills tegneserieerfaring. I en scene spretter karakterene bokstavelig talt fra veggene. Dette fører til at filmen har mye humor, og at den holder vår oppmerksomhet etter strupen. Det skal mye til for å ikke få med seg de sentrale konfliktene. Ed føler seg forlatt av moderne tider. Han prøver å trekke seg bort fra sin familie for å unngå å tråkke på noen tær, men etter en spesielt boomer episode må han innlegges. Mer spesifikt innlegges han i sin datters eldste sønns soverom. Peter er en Gen Z pre-pubertal fjortis. Han tror han er den smarteste i rommet, og oppfører seg som om han er udødelig. “Sikkert på grunn av all rappen og videospillene han menger seg med” sier den satiriske fotballmammaen som jeg antar var med på å skrive denne filmen. Det hjelper kanskje også at den “sentrale konflikten” blir ganske lett å finne i en film med Krig i tittelen.
Denne krigen er krig mer i YouTube Prank Wars forstand enn type Vietnam. Like greit egentlig, siden filmen er liksom-voksen nok uten noen referanser til “Charlies 12 ‘o clock” eller napalm. Disse rampestrekene smaker mye av Hjemme Alene, noe jeg kan se for meg går greit over i Norge, og “Battle of the Ages” aspektet er et element fra markedsføringen som ringer sant, og viktigere, underholdende. Det er litt rart med så mye stjernekraft pakket inn i en familiekomedie. Robert De Niro, Uma Thurman og Christopher Walken er ikke navn jeg generelt assosierer med Nickelodeon type moro.
Filmen er basert på en barnebok med samme navn, av Robert Kimmel Smith i 1984 (ingen forbindelse med George Orwell). Har aldri lest den. Ikke en gang sikker på om jeg hadde hørt om den før denne filmen, men det er verdt å nevne. Kanskje var det nettopp fordi denne filmen er en adaptasjon av en bok som google forteller meg er en klassiker, at et studio ønsket å sprenge lommeboka for en film som ærlig sagt bare er helt ok? Jeg koste meg, men det var hovedsakelig fordi Christopher Walken var der, og oppførte seg sånn som folk helst liker å se Christopher Walken oppføre seg.
Det verste med denne filmen er når den er klein. Både når tenåringer snakker om memes, og når eldre menn snakker om å sjekke opp yngre damer. Kleint, og ubehagelig. Det beste i denne filmen er når den er sentimental. Det er veldig å se Ed fortelle om hans forbindelse med hvert hus han hjalp til å bygge som ung. Og dette er den beste bruken av Walken jeg har sett på lenge. Bare synd denne barnefilmen kun er tekstet på norsk.
The War with Grandpa - Regi Tim Hill. Spilletid 1t. 38min. Land: USA. Norgespremiere: 15.01.2021. Skuespillere: Robert De Niro, Oakes Fegley, Uma Thurman. Aldersgrense: 15 år
