17 år gamle Pierre (Naomi Nero) bor sammen med sin mor og søster i et labert strøk i en by i Brasil. Han spiller i emorockeband, lakkerer neglene, går i dameklær når ingen ser ham, kliner med både jenter og gutter, og eksperimenterer i det hele tatt med seksualitet og identitet. En dag får han beskjed om at moren ikke er hans egentlige mor, hun har faktisk stjålet ham og søsteren fra fødeavdelingen. Hun blir fengslet, og Pierre blir nødt til å flytte inn hos sin biologiske familie som er overlykkelige over å ha fått tilbake sin sønn. Her får han navnet Felipe, og møter en hel del spesifikke forventninger til hvem og hvordan han skal være.
Og det er nettopp Pierres identitetsøken og møtet med folk som prøver å forme ham som står i fokus gjennom filmens snaue halvannen time. Forholdet mellom ham og den biologiske familien hans er problematisk, og det hjelper ikke at de er konservative når det kommer til kjønn og seksualitet. Filmens sterkeste scener tar for seg dette forholdet, og det er tidvis både sårt, vondt og fint. Hovedrolleinnehaver Naomi Nero spiller veldig overbevisende som lavmælt, søkende 17-åring, og blir støttet av et dyktig ensemble. Spesielt likte jeg portretteringene av Pierres nye familie: borgerlige foreldre med sine egne utfordringer, og en lillebror som plutselig får en litt annerledes storebror. Allikevel uteblir de helt store følelsene hos meg gjennom filmen, til tross for at det skjer store ting på lerretet.
Aspekter og karakterer i historien som er både oppsiktsvekkende og interessant blir ikke fulgt opp nevneverdig, og uten at det nødvendigvis svekker Pierres historie, føles ikke alt og alle like troverdig. Hva skjedde for eksempel med søsteren, som er i en tilsvarende kjip situasjon som Pierre? Og hva med Pierres forhold til ikke-moren som ble satt i fengsel i starten av filmen? Til tross for dette er det interessant problemstillinger som belyses, spesielt kjønnsuttrykk og identitetssøken.
Alt i alt er Ikke kall meg sønn en litt vond og ganske fint drama om en gutt som må finne seg sjæl imens han går igjennom fryktelig mye vanskelig. Filmen er fin på sitt beste, og flat på sitt verste.
Ikke kall meg sønn - Regissert av Anna Muylaert, skrevet av Anna Muylaert, Maria Ionescu og Sara Silveira; med Naomi Nero, Daniel Botelho og Daniela Nefussi. Land: Brasil. Premiere 21.10.16 Lengde: 1t 22m. Aldersgrense: 12 år.
