Blind – Regi: Eskil Vogt – Lemming Film / Motlys – 1 t. 37 min.
Etter at Ingrid (Ellen Dorrit Petersen) mistet synet i voksen alder, vil hun ikke lenger bevege seg ut av leiligheten. Ingrid erindrer fortsatt hvordan verden rundt henne ser ut, men minnene blir svakere og svakere. Starter hennes virkelighetsoppfatning å falme?
Eskil Vogt har regissert flere prisvinnende kortfilmer, men Blind er hans spillefilmdebut. Vogt har også hatt stor suksess som manusforfatter og hans tette samarbeid med Joachim Trier er regnet som avgjørende for både Reprise (2006) og Oslo, 31. August (2011). I Blind leker Vogt med seerens virkelighetsoppfattelse av hva som skjer på skjermen. Han drar oss inn i et makabert, lekent og overraskende fiksjonsunivers og når man tror man starter å forstå konseptet forvirres man desto mer.
Karakterene i filmen er en god blanding av ulike typer og skuespillerne klarer å gjøre gode presentasjoner. Den som drar filmen er Ellen Dorrit Petersen, med en veldig overbevisende tolkning av karakteren Ingrid. Etter Petersens prestasjoner både i DeUsynlige (2008, Poppe) og Iskyss (2008, Jensen) har jeg ønsket å se henne i flere norske filmer. Vera Vitali og Marius Kolbenstvedt er dyktige i nabo-rollene som den svenske, ensomme og den mislykkede, pornoavhengige. Dessverre overbeviser ikke Henrik Rafaelsen i rollen som Ingrids ektemann Morten. Dette er gjerne fordi Morten er den minst spennende karakteren og blir en smule kjedelig (som også Ingrid kommenterer i filmen) i sammenligning med de andre.
Dette er en spennende og interessant film på flere områder. Karakteren Ingrid er det få som ligner på i norsk film. Til tross for at hun er blind er det ikke meningen man skal ha umåtelig med sympati for henne. Hun synes synd på seg selv i hverdagslivet men når hun forsvinner inn i sin egen fantasi er hun leken og småpervers. I tillegg er det gode visuelle og auditive virkemidler. Fortellerstemmen til Ingrid fungerer bra og scenografien er til tider veldig interessant. Samtidig er klippingen frem og tilbake i tid og mellom virkelighet og fantasi til tider kaotisk, men samtidig klarer det å gi en forvirring som fungerer. Blind er et unikt tillegg til norsk film og Vogt er en regissør det blir spennende å følge med fremover. Jeg anbefaler den på det varmeste, men vær forberedt på å gruble en del i etterkant.
Blind er en unik og interessant film, men vær klar til å sette sammen puslespillet på egenhånd når rulleteksten inntar lerretet.
