[usr 5]
Joker er ikke bare en utrolig bra «comicbook-movie», det er en fantastisk film. Det er et utrolig underholdende karakterstudie av en av de mest fascinerende karakterene innen fiksjon idag, og er en film enhver person, Joker fan eller ei, kan underholdes sterkt av. Jeg har nå sett den kun en gang, men det første jeg ville gjøre da rulleteksten gikk var å se den igjen.
70-tallets Gotham City er ikke et sted du vil bo. Det er plaget av ekstrem fattigdom, søppel-streik og byens innbyggere har mistet all form for empati for hverandre. Arthur Fleck (Joaquin Pheonix) er en mentalt forstyrret klovn og feilet stand-up komiker som ved flere anledninger blir grovt mishandlet både fysisk og psykisk. Joker viser oss på brutalt vis hva sosial utestengelse kan gjøre med et menneske.
Stjernen av dette showet er helt klart Joaquin Pheonix. Hans formidling av den ikoniske «Clown Prince of Crime» er fantastisk å se på skjermen. Alt ved denne opptreden fortjener anerkjennelse. Han spiller mesterfullt med hele kroppen sin, ingenting er tilfeldig, måten han bruker ansiktet og øynene til å vise alt fra hvor trist han er til hvor gal han blir, den groteske latteren hans som ser fysisk smertefull ut. Hvis Joaquin Pheonix ikke blir nominert for en Oscar vil det være en filmhistorisk tragedie.
Kinematografien og musikken er også vidunderlig her. Bildebruken gir filmen en helt egen stil som jeg aldri har sett lignende. Den livlige bruken av farger er en direkte kontrast til den grå og mørke byen filmen er satt i. Musikken hjelper også på å bygge den mørke og deprimerende stemningen. Hildur Guðnadóttirs originale soundtrack blandes med eksisterende sanger på en måte så det lages noe helt nytt for filmen. Musikken gir aldri slipp på den dystre stemningen, og den gir oss et innblikk i Arthurs mentale tilværelse.
The Joker har i tegneseriene aldri hatt en «origin story» noe som for mange er grunnen til at de liker han så godt. Han er mystisk, og på mange måter mer en idé enn en person. I Joker er det tilsynelatende samme situasjon. Todd Phillips har gitt The Joker en «origin story» uten å egentlig gjøre det. Man vet ikke hva som er ekte eller ikke, om filmen lyver til oss eller viser oss sannheten. Hva var vippepunktet? Skjedde det i det hele tatt? Dette er en film man lett kan se flere ganger, og den oppmuntrer deg til å gjøre nettopp det.
Fans av Martin Scorsese’s Taxi Driver (1976) vil kjenne seg igjen i denne filmen. Ikke bare er filmen som helhet en homage til klassikeren, men det er også mange subtile hint spredd her og der. Det er også enkelte scener som nærmest skriker «Har du sett Taxi Driver?!» Gjenkjennbare Robert De Niro har også en liten birolle i filmen, nesten som et «seal of approval» fra skuespilleren.
Joker har hele pakka. Den er nydelig å se på, og drar deg inn med musikken på en måte få andre filmer får til. Den eksepsjonelle opptreden til Joaquin Pheonix er virkelig prikken over i’en på denne fantastiske filmen fra Todd Phillips. Det er en instant classic som ikke bare er en film man bør se, men en «must see» for alle.
Joker – Regissert av Todd Phillips, skrevet av Todd Phillips og Scott Silver; med Joaquin Pheonix, Robert De Niro, Zazie Beetz, Frances Conroy og Brett Cullen. Spilletid 2t 2m. Land: USA. Premiere: 04.10.19. Aldersgrense: 15 år.
